Midt i musikkenIntervju

Du og meg og vi

Det nytter ikke å lage musikk du tror andre vil ha, mener Signe Marie Rustad. Du må lage det for dine egne ører.

HELOMVENDING: Signe Marie Rustad skulle egentlig bli journalist. Hun var ikke del av bandmiljøet i Elverum, men «satt og gjorde lekser». Foto: Malin PettersenHELOMVENDING: Signe Marie Rustad skulle egentlig bli journalist. Hun var ikke del av bandmiljøet i Elverum, men «satt og gjorde lekser». Foto: Malin Pettersen

Du slipper ditt femte studioalbum denne uka – eller, studio og studio. Du har nemlig gjort noe uvanlig: spilt inn den nye platen framfor 150 personer i Oslo Konserthus, som aldri har hørt låtene før. Hva gav deg den ideen?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.