Aldri før hadde man bygd noe utendørs vinterstid på Svalbard. Dessuten var det permafrost, og fundamentering var nærmest umulig. Likevel tok tømmermester Ferdinand Arild fra Oslo med seg 20 tømrere fra østlandsområdet og satte kursen nordover for å bygge luftskipshangar i Ny-Ålesund.
33-åringen hadde vært på Svalbard før og visste godt om kulde, mørke, sterk vind og at alt av materiale måtte fraktes langt. I Trøndelag fikk de sagd opp 600 kubikkmeter grov plank, 10x12 toms som ble lastet om bord i fraktebåten.
En smed leverte 50 tonn med jernbeslag, stålbarduner og mye, mye annet. Bare seilduken som skulle kle hallen, var 10.000 kvadratmeter.
Tømrermesteren hadde på sitt forrige oppdrag i nord erfart at alkohol skapte både glede og problemer. Han bunkret flere fat med konjakk, men satte klare regler: Konjakken var kun til å tine frosne kropper ved spesielle anledninger.
Norsk Luftseiladsforening var oppdragsgiver for hangaren der enorme luftskip kunne parkeres trygt. Det ble også reist luftskipsmaster i stål på Ekeberg i Oslo, i Vadsø i Finnmark og i Ny-Ålesund.
I sin dagbok skriver Arild nøkternt om oppdraget. Han skriver om de ferske plankene som fryser sammen, om uvær, men også om en gjeng tømrere som likte utfordringen.
I disse dager er det hundre år siden prosjektet kom i gang. Tømmermesteren og hans menn begynte arbeidet seinhøsten 1925, omtrent samtidig som årets siste solstråler var synlige på nesten 79 grader nord. Permafrosten gjorde at hangaren fikk forskjellige høyder på fundamentene, og frosten gjorde støpearbeidet vanskelig.
«Konjakken var kun til å tine frosne kropper ved spesielle anledninger»
Ny-Ålesund var da et gruvesamfunn oppkalt etter driftige menn fra Ålesund som drev kullgruver. Gruvearbeiderne hjalp til med noe av hangarprosjektet. En av utfordringene var store mengder snø. Underveis opplevde tømrerne også minus 35, kuling med storm i kastene og fullstendig polarmørke.
Arild skriver i dagboka om kameratskap, en utrolig stå-på-vilje og lange dager når været tillot dem å jobbe. De færreste trodde de ville klare det, men allerede i slutten av februar var byggverket nesten ferdig, og man kunne kle det med seilduk. Hangaren var 110 meter lang, 34 meter brei og 40 meter høy. Den var en av datidas største trekonstruksjoner i Europa. Da luftskipet «Norge» ankom 7. mai, var Arild stolt, men følte at både han og byggebragden ble oversett av ekspedisjonsleder Roald Amundsen.
Polarhelten og oppdageren Amundsen var opptatt av å komme først. Han og hans menn var de første til å seile gjennom Nordvestpassasjen, og han ledet ekspedisjonen som kom først til Sydpolen i 1911. I 1925 prøvde han og hans mannskap å fly fra Svalbard til Nordpolen. Dette lyktes ikke, men de overlevde på tross av alt.
I Italia konstruerte Umberto Nobile enorme luftskip. Han var ingeniør og offiser og ble kontaktet av Amundsen for et samarbeid om å nå Nordpolen. De ble enige, og den amerikanske rikmannen Lincoln Ellsworth var sponsor og medpassasjer.
Amundsen bestemte at luftskipet skulle hete «Norge», og at hans navn skulle stå først når ekspedisjonen ble omtalt. Men dette enorme 106 meter lange skipet trengte en havn på startstedet i nord, en hangar. Og her kommer tømmermester Ferdinand Arild inn.
I sine bøker skriver Amundsen «vi» om hvem som bygde hangaren. Han skriver også at «alt gikk etter programmet og tjener tømmermester Arild og hans folk megen stor ære». Arild skriver imidlertid i sin bok at Amundsen klagde til ham på innkvarteringen. Da byggmesteren svarte at han jobbet for Norges Luftseiladsforening og ikke for polfareren, ble Amundsen sur.
Resten står sentralt i norsk polarhistorie. Amundsen, hans mannskap og «Norge» ble først til å krysse Polhavet. De landet i Teller, Alaska. Her ble det en voldsom krangel mellom Amundsen og Nobile om hvem som skulle ha æren. To år seinere kom italieneren nordover med luftskipet «Italia» og brukte hangaren. De fløy til Nordpolen og havarerte på vei tilbake. Amundsen deltok i redningsaksjonen der Nobile ble reddet, men 17 omkom. Blant annet Amundsen selv.
Og hva med kjempehangaren? Jo, den ble i årene etter «skogen» i treløse Ny-Ålesund. Gruveselskapet bygde verdens nordligste sagbruk, og flere av dagens fredede hus har sitt tømmer fra det historiske byggverket. Kun noen få fundament fra hangaren er synlig i dag, mens den 35 meter høye luftskipsmasta står.
