Leder

Å bære staur

Rett før helga varslet regjeringen at den i årets statsbudsjett legger opp til å stanse det videre arbeidet med å lage en skipstunnel gjennom Stadlandet. «Det blir så dyrt at vi mener det ikke er ansvarlig å gå videre med prosjektet», sa statsminister Jonas Gahr Støre til NRK. Men allerede før budsjettet ble lagt fram i går, hadde Senterpartiet fått med seg Venstre, KrF, Frp og Høyre på å omgjøre vedtaket. Dermed er det flertall på Stortinget for å be regjeringen ta enda en runde med entreprenørene av skipstunnelen, slik at en lavere pris kanskje kan legges til grunn for en endelig beslutning. Hva som til slutt blir enden på visa for verdens første skipstunnel, er dermed fortsatt i det blå. Situasjonen viser like fullt at det fins mange flertall på Stortinget, og at det kan bli krevende å styre landet for en mindretallsregjering de neste fire årene.

«Det er flere enn Støre som kan telle til 85.»

Etter valget har Arbeiderpartiet avvist å lage noen form for samarbeidsavtale med partiene som pekte på Jonas Gahr Støre i valgkampen. I stedet har Ap sagt at de vil starte budsjettforhandlinger på rødgrønn side, men for øvrig finne flertall der det måtte være hensiktsmessig. Partiene som tidligere har samarbeidet med Ap, frykter av erfaring den såkalte Ap-arrogansen, hvor det er liten raushet med samarbeidspartier og deres saker. Høyre-leder Erna Solberg var til sammenlikning langt åpnere for å gi sine regjeringspartnere seire. Ap regjerer nå aleine. Den øvelsen har nok partiet tenkt at åpner for en elegant slalåmkjøring gjennom Stortinget, hvor seire kan plukkes underveis i nedforbakken. Men det er flere enn Støre som kan telle til 85. Og bare en kort uke etter at Stortinget åpnet etter sommeren, er det klart at selv partier så ulike som Rødt og Frp kan finne sammen om saker, slik de gjorde om erstatning til ofre og etterlatte etter Kielland-ulykka.

Den store testen for Ap-regjeringens styringsgrunnlag er statsbudsjettet. I går ble det klart at Ap har satt en tjukk strek over flere av Sps prestisjeprosjekter, som gratis ferje og sletting av studiegjeld i Distrikts-Norge. Sp sier partiet ikke engang vil starte forhandlinger om budsjett på et slikt grunnlag. Selv om Ap nå kan enes med sine egne rundt kongens bord, kan det bli mye sprikende staur på Støre i tida som kommer.

Leder

Datasentre må ha konsesjon

Norske datasentre har blitt milliardbutikk for utenlandske eiere, melder Finansavisen. Den israelske Azrieli-familien kontrollerer gjennom selskapet Green Mountain fem datasentre i Norge. Den kinesiske milliardæren Jihan Wu satser også igjennom Bitdeer-konsernet, som eier datasenter i Molde og i Tydal. Begge har vært brukt til å utvinne kryptovaluta. Tydal i Sør-Trøndelag bygges nå om til å bli Norges største operative KI-senter. «Norge er et perfekt sted å legge datasenter, og den fordelen gir vi bort gratis», sier Robert Næss i Nordea. Norge har rimelig fornybar kraft, kjølig klima og velvillige kommuner.

Folke­mord­hensikt

I desember 2023 anla Sør-Afrika sak mot Israel for brudd på folkemord­konvensjonen ved Den internasjonale domstolen (ICJ). Saken pågår fortsatt, men domstolen har pålagt Israel å gjennomføre midlertidige tiltak for å forhindre et folkemord på Gazastripa. Blant annet krever domstolen at Israel sikrer uhindret humanitær hjelp til befolkningen og at landet «skal treffe alle mulige tiltak for å forhindre og straffe direkte og offentlige oppfordringer til å begå folkemord av palestinere i Gaza». Det har lenge vært klart at humanitær hjelp ikke slipper uhindret fram. Israelske myndigheter gjør heller ikke noe for å hindre og straffe direkte oppfordringer til folkemord. Årsaken er at oppfordringene kommer fra regjeringen selv. I nylig innspilt podkastintervju oppfordrer Israels sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir til målrettede drap på palestinere på Gazastripa.

Et helvete av vår støpning

Lørdag var det fem år siden Taliban-krigere rykket inn i Afghanistans hovedstad Kabul og gjenerobret kontrollen over landet, 20 år etter at de ble styrtet av en internasjonal koalisjon der også norske soldater deltok. Nato-uttrekningen av landet i august og september 2021 har allerede skrevet seg inn i historiebøkene som et ydmykende nederlag for alliansen, og en demonstrasjon av begrensningene i hva Vesten er i stand til å oppnå med sin materielt overlegne militærmakt. I de fem årene som har gått siden den gang har mange av de samme landene likevel fortsatt det som i praksis utgjør en økonomisk blokade av Afghanistan, med et uttalt mål om å påvirke utviklingen i landet gjennom å legge press på styresmaktene. Situasjonen i dagens Afghanistan er dyster. Magasinet The Economist, som har dedikert sin siste utgave til en lang reportasje fra landet, skriver i en lederartikkel at musikk er forbudt, og at Talibans moralpoliti fysisk straffer menn som har for kort skjegg, mens kvinner er utestengt fra arbeidsplasser og universiteter og ikke får lov å reise fritt uten følge. Samtidig er det viktig å huske på at denne tragiske situasjonen ikke skyldes Vestens fravær, men vel så mye er en konsekvens av vår krigføring. Som østerriksk-afghanske Emran Feroz påpeker hos nettstedet Zeteo, var det amerikanske droneangrep og dødsskvadroner som bidro til at «hele samfunn ble ødelagt, og tusenvis av sivile radikalisert i prosessen». Det er lite som tyder på at USA har tatt lærdom av nederlaget i Afghanistan, og våpenlobbyen vil nok sørge for at det forholder seg sånn i overskuelig framtid.