DebattNatur

Vekst som middel eller mål

Jon Naustdalslid får stadig inn reklame for Besteforeldrenes Klimaaksjon, skriver han i Klassekampen 2. oktober. På en av disse reklamene figurerer jeg, der jeg argumenterer for nødvendigheten av å tenke framover, noe lenger enn vi vanligvis gjør, av hensyn til det som er alle besteforeldres fellesnevner, nemlig barnebarna. Mitt poeng er at vi ved vårt levesett i dag neddiskonterer livsverdien av våre barnebarn ved å påføre dem et mer problematisk klima og en sterkt redusert natur. Fortiden er mer relevant, synes Naustdalslid å mene, og med utgangspunkt i sin egen farfars livsvilkår (født i 1880) og hans eventuelle tanker om sine barnebarn, mener han at farfaren ikke ville kunnet forestille seg hvilket liv de ville hatt. Vi lever lenger, har bedre helse, har bedre utdannelse, og teknologiske framskritt har fjernet mye av det gamle slitet. Kort sagt har verden gått framover. Det er naturligvis riktig. Min egen farfar på et bratt lite vestlandsbruk hadde ett overordnet mål med slitet: at barna skulle få utdannelse og slippe slitet som han selv opplevde. Og han lykkes. Barna fikk utdannelse, lettere liv, og ingen overtok gården.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Russland

Hvilket «narrativ» deler du, Brock-Utne?

Når ordet «narrativ» brukes på norsk, er det all grunn til å spisse ørene. Særlig når noen hevder at de ikke deler det. Som Birgit Brock-Utne i Klassekampen 3. september. Jeg foretrekker «fortelling». Det ligger nærmere opp til ord som «diktning» og «fantasi». Som hennes fortelling om nedgangen i antall atomvåpen.

Ukraina

Svar til Byrkjeland

Gro Byrkjeland beskylder meg 26. august for å «spreie anti-ukrainske påstandar»: «I motsetnad til Rønsen, seier statsminister Jonas Gahr Støre … at Russland ikkje har skruplar når det gjeld å skilje mellom sivile og militære formål.» En merkelig påstand, når utgangspunktet er min observasjon om at «både angriper og forsvarer ser ut til å ha mista av syne forskjellen på sivile og militære mål». Ukraina angriper nå mål langt inn i Russland. Zelenskyjs droner har ramma Wildberries’ lagre i Moskva og St. Petersburg. Wildberries kalles ofte «Russlands Amazon» – en gedigen netthandel av klær, sko og så videre, med 48.000 ansatte som ifølge Wikipedia behandler 750.000 ordre om dagen. Etter et angrep 22.

Våpeneksport

Har vi ein våpen­in­dustri som ikkje toler dagslys?

I 2025 avslørte NRK at norske våpen frå Nammo er blitt brukt mot palestinarane på Gaza. No ønsker regjeringa å verne norsk våpenindustri mot openheitslova. Midt i sumarferien publiserte regjeringa eit høyringsforslag om unntak frå openheitslova med høyringsfrist 30. september 2026. I forslaget ønsker ein å «tydeleggjere forholdet» mellom openheitslova og eksportkontrolloven. I klartekst vil den føreslådde forskriftsendringa fjerne høve til å bruke openheitslova for innsyn i eventuelle brot på våre folkerettslege pliktar gjort av norsk våpenindustri. Openheitslova er i dag eit viktig verktøy, som gir alle nordmenn høve til å etterspørja aktsemdvurderingar frå norske bedrifter. I desse aktsemdvurderingane må bedrifter svare for deira aktivitet, inkludert direkte tilknytte leverandørkjeder og forretningspartnarar, og greie ut om korleis denne aktiviteten påverkar menneskerettane og anstendige arbeidsforhold. Ufullstendige eller forsinka svar kan klagast på til Forbrukertilsynet som kan ileggja gebyr. Eksportkontrolloven for eksport av forsvarsmateriell er diametralt motsett av openheitslova og har streng teieplikt.