DebattNasjonalmuseet

La teppet henge!

OMSTRIDT SØRGETEPPE: Mourning Carpet (After the Ma’alot School Massacre) henger for tiden utstilt i Nasjonalmuseet. Noa Eshkol (1974), NasjonalmuseetOMSTRIDT SØRGETEPPE: Mourning Carpet (After the Ma’alot School Massacre) henger for tiden utstilt i Nasjonalmuseet. Noa Eshkol (1974), Nasjonalmuseet

Det raser en debatt om Nasjonalmuseet bør ta ned teppet «Mourning Carpet» av Noa Eshkol, også med sitt-ned-aksjon fra Palestina-aktivister i rommet der teppet henger (Klassekampen 10. oktober).

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Naturvern

En nasjon av fulle sjømenn

NRK skriver at Norge er på europatoppen i å forbruke areal. Vi oppfører oss som fulle sjømenn i måten vi skusler med natur, og internasjonale eksperter er sjokkerte. Naturnasjonen som oppfant «bærekraftig utvikling» og er rikt nok til å være best i klassen, sprenger vekk flere tusen år gamle skoger for å bygge klossete varehus langt fra sentrum, hyttefelt med dobbel garasje og alpinanlegg. Konsekvensen av nedbygd natur er klimagassutslipp, mindre evne til å binde karbon, temperaturøkning og mer ekstremvær. Det koster ingenting å bygge ned norsk natur. Regningen er det andre som må ta. Når vi bygger ned natur, øker vi sjansen for flom og ras, og vi ødelegger områdets evne til å absorbere vann, lagre karbon, binde jord, gi skygge og regulere temperaturer. Europeiske byer blir varmere, og det forventes fortsatt stigende temperaturer, men også større nedbørsmengder.

Akademia

Isaksen ex auditorio

Som siste del av en disputas er det mulig for andre å kritisere et doktorgradsarbeid. En slik ex auditorio-opposisjon er en anledning der også andre enn de oppnevnte opponentene kan drøfte avhandlingsarbeidets sterke og svake sider. Isaksen burde fremmet sin kritikk av min avhandling, norsk pedagogisk forskning og «kritisk teori som nyreligiøs pedagogikk» ex auditorio på sin hjemmeinstitusjon NTNU i Trondheim. Jeg skal her behandle hans innlegg i Klassekampen 11. oktober som om han gjorde det. Først: En forankring for mine tekstanalyser er den franske filosofen og semiotikeren Roland Barthes og ideen om at det en tar med til en tekst også preger forståelsen av den. Dette gjelder også Isaksens innlesning av «en nyreligiøs pedagogikk» i min avhandling. I min prøveforelesning anvendte jeg vitenskapsfilosofen Karl Popper til å belyse forholdet mellom styring og kritikk.

Venezuela

En pris for mot og rettfer­dighet

Strid følger alle fredsprisutdelinger, og Machado-prisen vil skape debatt ikke minst i Venezuela. Mange der ser henne som en nødvendig motkraft mot Maduro, men frykter at arbeidet med overgang fra diktatur til demokrati vil preges av økt polarisering eller styres fra USA. Her hjemme, løft blikket: Vit at venezuelanere oppfatter prisen som en anerkjennelse av deres utrettelige kamp for demokratiske rettigheter, rettferdighet og fredelig overgang til demokrati. Prisen feirer de som nok trenger oppmuntring mest; de som med stor personlig risiko kjemper fredelig for menneskerettigheter – i lokalsamfunn, fagforeninger, partier og bevegelser. De får kraft til å fortsette. Prisen kan dessuten styrke internasjonalt engasjement, synliggjøre den humanitære krisen og de omfattende, systematiske menneskerettighetsbruddene. Dette bør mobilisere støtten som internasjonale rettsmekanismer, som Den internasjonale straffedomstolen (ICC), trenger for å sikre rettferdighet for ofrene. Fredelig press på Maduros regime er avgjørende.