NRK skriver at Norge er på europatoppen i å forbruke areal. Vi oppfører oss som fulle sjømenn i måten vi skusler med natur, og internasjonale eksperter er sjokkerte. Naturnasjonen som oppfant «bærekraftig utvikling» og er rikt nok til å være best i klassen, sprenger vekk flere tusen år gamle skoger for å bygge klossete varehus langt fra sentrum, hyttefelt med dobbel garasje og alpinanlegg.
Allerede abonnent? Logg inn
Det raser en debatt om Nasjonalmuseet bør ta ned teppet «Mourning Carpet» av Noa Eshkol, også med sitt-ned-aksjon fra Palestina-aktivister i rommet der teppet henger (Klassekampen 10. oktober). Under et nylig besøk på museet ble jeg stående og se på teppet og beskrivelsen av det. Det dreier seg om minner etter et terrorangrep i Israel i 1974 der blant annet 22 skolebarn ble drept i gisselaksjonen. Jeg er selv Palestina-aktivist og forstår godt kritikken mot Nasjonalmuseet, blant annet om at utstillingen av teppet ikke er satt inn i kontekst med det pågående folkemordet. Her har museet en stor jobb å gjøre; palestinsk kunst og kultur er forsøkt kansellert i årtier, blant annet fra israelsk side. Når det er sagt: Når teppet først er hengt opp, vil jeg ikke være med på kansellering av dette verket. Tenk på hvilket signal det vil sende: At vi ikke bryr oss om terror og nedslakting så lenge det er israelske barn som er ofrene. Vi må anerkjenne menneskelige lidelser på begge sider og at barn er uskyldige ofre – uansett! Terror er uakseptabelt, uansett hvem som utfører den, og minnesmerker over sorgen etter slike hendelser må vi tåle.
Envor M. Bjørgo SkårdalsmoSom siste del av en disputas er det mulig for andre å kritisere et doktorgradsarbeid. En slik ex auditorio-opposisjon er en anledning der også andre enn de oppnevnte opponentene kan drøfte avhandlingsarbeidets sterke og svake sider. Isaksen burde fremmet sin kritikk av min avhandling, norsk pedagogisk forskning og «kritisk teori som nyreligiøs pedagogikk» ex auditorio på sin hjemmeinstitusjon NTNU i Trondheim. Jeg skal her behandle hans innlegg i Klassekampen 11. oktober som om han gjorde det. Først: En forankring for mine tekstanalyser er den franske filosofen og semiotikeren Roland Barthes og ideen om at det en tar med til en tekst også preger forståelsen av den. Dette gjelder også Isaksens innlesning av «en nyreligiøs pedagogikk» i min avhandling. I min prøveforelesning anvendte jeg vitenskapsfilosofen Karl Popper til å belyse forholdet mellom styring og kritikk.
Simon MalkenesStrid følger alle fredsprisutdelinger, og Machado-prisen vil skape debatt ikke minst i Venezuela. Mange der ser henne som en nødvendig motkraft mot Maduro, men frykter at arbeidet med overgang fra diktatur til demokrati vil preges av økt polarisering eller styres fra USA. Her hjemme, løft blikket: Vit at venezuelanere oppfatter prisen som en anerkjennelse av deres utrettelige kamp for demokratiske rettigheter, rettferdighet og fredelig overgang til demokrati. Prisen feirer de som nok trenger oppmuntring mest; de som med stor personlig risiko kjemper fredelig for menneskerettigheter – i lokalsamfunn, fagforeninger, partier og bevegelser. De får kraft til å fortsette. Prisen kan dessuten styrke internasjonalt engasjement, synliggjøre den humanitære krisen og de omfattende, systematiske menneskerettighetsbruddene. Dette bør mobilisere støtten som internasjonale rettsmekanismer, som Den internasjonale straffedomstolen (ICC), trenger for å sikre rettferdighet for ofrene. Fredelig press på Maduros regime er avgjørende.
Jan Borgen