Homo politicus

Fire argumenter mot offentlig fattigdom

Skal du be folk om å dø for landet sitt, bør det være verdt å dø for.

Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com Illustrasjon: Knut Løvås, knutlvas@gmail.com

Jonas og Jens vant valget, og vi står forhåpentligvis foran fire år uten Sylvi med hånden på rattet. Det kan bli mye rot likevel. Jeg tror vi kan se fram til vekslende allianser på Stortinget med flere overraskende og – for oss på venstresiden – skuffende utfall i viktige saker. Når det er sagt, foretrekker jeg personlig, sikkert i likhet med flertallet av denne avisens lesere, rød-grønn uforutsigbarhet framfor den blåblå varianten.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Homo politicus

Kan distrikts­po­li­tikken på nytt kome på dagsorden – og inn i budsjetta?

I den vestlige kapi­ta­lismens skum­rings­tid er de superrike blitt en voksende trussel mot fri infor­masjon og menings­dan­nelse.

Er det «an­svar­lig» å prioritere økt luksus­forbruk foran helse og omsorg?