Hvor mange personer er ansatt med direktør i tittel i norsk helsebyråkrati? Det spørsmålet ville Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum ha svar på i vår. Svaret han fikk var 338. Helseminister Jan Christian Vestre (Ap) kunne fortelle at direktørene hadde en snittlønn på 1,4 millioner kroner. En halv milliard kroner er altså prislappen på Norges helsebyråkrati, slik tidsskriftet Sykepleien skrev den gang. Vedum er blant dem som gjentatte ganger har kritisert direktørveldets vekst i offentlig sektor. Den virker å ingen ende ha. Under valgkampen tok Vedum i VG til orde for at staten skal kvitte seg med hundrevis av høyt gasjerte direktørstillinger. Det er ikke vanskelig å støtte opp om budskapet om at vi trenger færre kommunikasjonsdirektører, og flere sjukepleiere.

«Lokalkunnskap lar seg vanskelig prissettes.»

De siste to ukene har debatten om helsedirektørene skutt fart etter at Avisa Nordland omtalte arbeidskontrakten til den nyansatte kommunikasjonsdirektøren i Helse Nord. Kim Hannisdal tar regional rekord med 1,85 millioner kroner i lønn. Dessuten får han 12 ekstra fridager, og helseforetaket dekker pendlerkostnader og pendlerbolig eller hotell opp til 15.000 kroner i måneden. Helse Nords nye kommunikasjonsdirektør bor nemlig ikke i Bodø, men i Oslo sentrum. På NRKs Debatten forsvarte administrerende direktør Marit Lind ordningen med å si: «Vi har dessverre ikke den samme tilgangen på kompetente medarbeidere i nord.»

Det skapte reaksjoner blant de folkevalgte fra nord. Senterpartiets Bent-Joacim Bentzen, som selv er fra Hadsel i Nordland, kalte påstanden «vanvittig» til NRK. Det er ingen tvil om at det også lengst nord i landet finnes folk med kompetansen som kreves for å ha jobben som kommunikasjonsdirektør. I tillegg sitter de på lokalkunnskap om regionen som vanskelig lar seg prissettes. Når ei fødestue skal legges ned, eller antall sengeposter reduseres, er kjennskap til lokale forhold helt sentralt. Mye kan konsekvensutredes, men å ha nærhet til dem det rammer har en egen verdi. I kombinasjon bidrar lønnsgaloppen og Linds uttalelser til at den allerede svekkede tilliten lokalbefolkningen har til helseforetaket svekkes ytterligere. Det er alvorlig i en tid der vårt felles helsevesen er under press.