Sakprosa

Rettssaken i Hardanger

Jørn Øyrehagen Sundes inspirerte bok om en drapskvinne er også en hyllest til fortellerkunsten.

Carline Tromp
I landskapet: Maleri fra Hardanger av Catharine Hermine Kølle (1788–1859). Foto: Universitetsmuseet i BergenI landskapet: Maleri fra Hardanger av Catharine Hermine Kølle (1788–1859). Foto: Universitetsmuseet i Bergen

Jørn ­Øyrehagen Sunde

Forsvarstale for eit vondt ­menneske. Rett, ­samfunn og kvinner på 1700-talet

Kagge forlag 2025, 347 sider

I det siste har KI-språket blitt mer påtrengende. Det egler seg innpå, på nettsider, i sosiale medier og e-poster, lange remser av skoleflink tekst som fyller meg med en vag gru. Men da jeg leste Jørn Øyrehagen Sundes nye bok, klarte jeg endelig å sette fingeren på hva som er verst med det. Det er ikke det at KI-en spiser åndsverk og erstatter folk som meg, ikke engang at den juger så det renner av den. Det er at tekstene skrevet av ChatGPT og co. helt mangler en gnist, en nødvendighet. Den lurer jo ikke på noe, og har ingenting på hjertet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Kommentar

Sosia­lis­tenes guide gir bedre lesevei­ledning enn Marilynne Robinson.

Nordisk råd

Høyre­in­tel­lek­tu­elle i Danmark leter med lys og lykte etter høyre­dik­tere – men uten å ha lesebril­lene på.

Intervju

Bjarne Melgaard tenkte han egentlig hadde skrevet en hevnroman. Men den største hevnen er å skape, sier han.