Vegard Svensen lå i en fengselscelle i Israel. Mer enn det visste han ikke. De var ti personer der inne. Dagen hadde været lang, og da lyset ble slukket, falt alle fort i søvn. Et par timer seinere ble lyset slått på, celledøra åpnet og et kamerateam og bevæpnede vakter kom inn.
– De ga oss beskjed om å sitte på gulvet lengst inne i cella, husker han.
Sekunder seinere sto Israels høyreekstreme sikkerhetsminister, Itamar Ben-Gvir, over dem. Dialogen som fulgte var surrealistisk.
«Hvorfor støtter dere Hamas?» spurte Ben-Gvir.
Bare én av dem var modig nok til å svare den beryktede ministeren.
«Baby-morder», sa han flere ganger til Ben-Gvir, ifølge Svendsen.
– Dere kommer til å bli værende her en god stund, sa ministeren, før kameraet ble slått av og han forsvant ut av cella.
Ingen aktivist
Noen dager seinere sitter Svendsen på en kafé i Østbanehallen i Oslo. Fiskeren fra Honningsvåg forteller Klassekampen om reisa som tok ham fra Barentshavet til Israels fengsler.
– Jeg kunne ikke sitte stille og se på at folkemordet i Gazastripa fikk fortsette, sier Svendsen.
Han hadde aldri vært del av noen politisk bevegelse, men da Gaza ble lagt i ruiner, meldte han seg på verdens største solidaritetskonvoi, Global Sumud Flotilla.
– Jeg liker ikke ordet aktivister – det er nesten som at vi er proffe heltidsaktører, og det er vi ikke. Vi er mennesker med helt normale liv og forskjellige yrker, som rett og slett måtte gjøre noe for å stanse folkemordet, sier Svendsen.
Droneangrep
Reisa begynte i Barcelona. Der ble alle deltakerne i konvoien kurset i hva som kunne skje: israelske angrep, boarding av båtene og arrestasjoner i Israel. Så satte båtene fra kai, med kurs mot et mellomstopp i Tunisia.
Der dukket det første hinderet opp. Svendsen hadde lagt seg til å sove, men våknet til en drønn og folk som ropte «det brenner». Han løp opp på dekk. Nabobåten var blitt truffet av et droneangrep.
– Takk og lov var det bare redningsvester som hadde tatt fyr. Sekunder seinere sto dronen over meg mens jeg skjulte meg bak solcellepanelet. Så forsvant den, sier han.
Han tror meningen med angrepet var å skremme konvoien fra å fortsette mot Gaza. I så fall mislyktes det.
«Velkommen til paradiset»
De fortsatte ferden. Da de nærmet seg Gaza, midt i forrige uke, ble de omringet av rundt tolv store israelske militærbåter som med kraftige vannkanoner angrep båtene. Svendsens båt, Mikeno, blant de siste som ble angrepet.
Israelske medier meldte at båten hadde tatt seg inn i israelskokkupert farvann, men Svendsen sier det skyldtes GPS-feil.
– Vannkanonene er ganske kraftige. Vi overga oss, og soldatene bordet båtene én etter én. Vi hadde kameraer om bord, og de visste at de ble fotografert – derfor oppførte de seg pent, enn så lenge, forteller Svendsen.
Aktivistene ble ført til havnebyen Ashdod i Israel. Der ble de tatt med inn i en stor hall som var delt i to. Først møtte de tollansatte, tok av klær og ble kroppsvisitert. Deretter ble de sendt videre til et annet rom, der en politibetjent gliste og sa: «Velkommen til paradiset.»
Så ble de tilbudt å signere et dokument som bekreftet at de hadde tatt seg ulovlig inn i Israel. Dersom de skrev under, skulle de få slippe varetektsfengsling og deporteres øyeblikkelig. Noen skrev under.
Svendsen signerte ikke.
– De fleste skrev ikke under. Det er løgn at vi tok oss ulovlig inn til Israel. Det var Israel som arresterte oss i internasjonalt farvann – i strid med folkeretten. Ironisk nok ble de som signerte, ikke deportert, men fulgte med oss til fengselet de også, forklarer han.
Sultestreiket
Fra bygningen på havna ble de ført om bord på en buss. Der ble Svendsen møtt av et merkelig syn: Til høyre og venstre for midtgangen på bussen var det tre små «bur» av stål med noen hull i. Hullene skal sikre et minimum av luft, tror Svendsen. Det var plass til to fanger i hver av dem.
Den bakerste delen av bussen var atskilt fra resten og var som et eget lite rom. Også dette rommet var atskilt av en stålvegg med hull i. Det var der Svendsen ble vist inn. Og det var der han så han det han kaller «israelsk rasisme i praksis».
– Jeg så hvordan mørke og folk som ser arabiske ut, ble banket opp ganske brutalt. Det var ingen som la en hånd på meg, som den hvite mannen jeg er. Det var apartheid i praksis, sier han.
En stund seinere gikk de av bussen. Hvor de befant seg, fikk de ikke vite. Ingen informerte dem om noe som helst, ifølge Svendsen.
– Den første dagen fikk vi en skive med noe tørt på. De påfølgende dagene skal maten ha vært grei, men jeg og de fleste andre hadde startet en sultestreik og smakte aldri maten, sier han.
Torturfengsel
Det var her Svendsen og de andre konvoi-deltakerne ble konfrontert av Israels beryktede nasjonale sikkerhetsminister, Itamar Ben-Gvir, som har tatt til orde for at Israel bør fordrive alle palestinerne og okkupere hele Gazastripa.
Først den andre dagen fikk de besøk av representanter fra den norske ambassaden i Israel. Det var gjennom dem at de fikk vite at de befant seg i det beryktede Kitzi’ot-fengselet i Negevørkenen, nær grensa til Egypt.
Fengselet har tusenvis av palestinske fanger. Ifølge flere israelske og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner skal det forekomme utbredt tortur der.
Etter fire dager ble Svendsen satt på et fly hjem og landet i Norge tirsdag denne uka. To dager seinere etter erklærte USAs president Donald Trump at Israel og Hamas var enige om en våpenhvileavtale.
Trumps plan
– Trump-planen vil ikke bringe fred, men akkurat nå er det viktigste å stanse dette løpende blodbadet. Jeg kunne ikke tro at NRK etter to år med israelsk folkemord på stripa, fortsatt framstiller kampen som en krig mellom to likeverdig parter, sier Svendsen da han møter Klassekampen.
Han vet ikke om konvoien hadde noen effekt på Israel. Den var uansett viktig for dem som var om bord og «vårt ønske om å hjelpe palestinerne i Gazastripa», sier han. Samtidig håper han at Israel ser hvor mange som kjemper mot folkemordet.
– Realiteten er at Israel ble opprettet som en etno-nasjonalistisk stat på bekostning av palestinerne. Siden har de i mange tiår vært en okkupasjonsmakt med enorm makt. Å framstille partene som likeverdig, er rart, når den ene har makta til å utsulte folket, ruinere hele Gazastripa og drepe titusener, avslutter han.
På vei over Middelhavets turkisblå vann med nesa mot Gaza, skrev Svendsen et vers av Nordal Griegs «Til ungdommen» på båtdekket.
Edelt er mennesket
jorda er rik
Finnes her nød og sult
skyldes det svik
Knus det, I livets navn
skal urett falle
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.
