Anders + Eline = sant

Blikkene deres møttes i kantina. De hadde akkurat begynt på videregående, han i A-klassa og hun i B. Fra den første kontakten tok det ikke mange dager før de og vennene deres hang sammen i hvert friminutt. Han ble glad hver gang hun dukket opp. Hun syntes at han var søt. Han var på Burger King med en kompis da hun la ham til på Snapchat.

Noen uker seinere var hun på dansekurs i Oslo. I en pause sendte hun en snap til flere venner der hun la ved mobilnummeret sitt. Jeg kommer ikke til å være så aktiv på Snap, fortalte hun. Han sendte henne en sms. «Fin måte å få tak i nummeret mitt på», skrev han. Han fikk et blunkefjes tilbake.

Første gang de var aleine, gikk de tur opp på fjellet Klompen. De satt på toppen og så utover byen og Namsenfjorden. Så fikk de en melding fra en kompis som spurte om han kunne bli med – ikke helt etter planen. Nede i sentrum kjøpte de Safari-kjeks og en sprayflaske med kremtopp. Trioen satte seg på en benk utafor Rock City og spiste «kjeks og krem», to av dem med hemmelige sommerfugler i magen.

En kveld midt i september var de på en samling med venner. De andre dro én etter én, og til slutt var det bare de to igjen. De satt i en seng og pratet. Hun var lei av å vente. Så kysset hun ham. Seinere den kvelden tok han mot til seg. «Skal vi bli sammen?» spurte han.

De gammeldagse

Starten på forholdet til Eline Jørgensen Hansen og Anders Altin-Skulstad i Namsos er som tatt ut av en romantisk ungdomsserie. Du har kriblingen, flørtingen og de lange blikkene, og noen som endelig tør å hoppe i det. Men historier som dette blir det færre av i virkeligheten. I flere vestlige land ser man det samme: Ungdommer får sjeldnere kjæreste.

I USA har det vært en nedadgående trend helt siden «baby boomer»-generasjonen, ifølge en studie. Mens 78 prosent av dem som ble født rett etter krigen, hadde en romantisk partner i løpet av ungdomstida, gjaldt det for litt over halvparten av generasjon Z (som er født på slutten av 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet).

Men det er særlig de siste tiåra at forskere melder om at noe er i endring blant tenåringene. I Danmark er andelen som har kjæreste på ungdomsskolen, mer enn halvert fra 1995 til i dag, til én av ti. Også på danske gymnas er det færre som er i parforhold. Og over hele Europa debuterer man seinere seksuelt. Unge vil heller «scrolle end bolle», som avisa Politiken fastslo i en serie om ung kjærlighet i fjor.

Det finnes ikke tall på kjæreste-utviklingen i Norge. Men flere forteller om en generasjon som ikke forplikter seg. Å være kjærester er gammeldags, ble VG-journalist Shazia Majid fortalt da hun besøkte Ullern videregående skole i Oslo tidligere i år. I stedet er det «mer tilfeldig» og mindre monogami, ifølge en av guttene hun snakket med.

Også fra andre steder i landet kan man høre det samme. Folk vil ikke binde seg til én person, sa en elev ved Stavanger katedralskole til RA Stavanger i fjor.

Hva er det som skjer blant de unge og håpefulle?

Ved første blikk

– Jeg synes det er rart, sier Anders Altin-Skulstad.

Inne på hybelen hans i Namsos begynner det å lukte varm pølse fra airfryeren. Eline Jørgensen Hansen koker makaroni mens han dekker på det smale barbordet på felleskjøkkenet. 17-åringene går transport- og logistikklinja og har hatt truckopplæring på skolen i hele dag. Nå er det tid for middag.

For Anders er det fremmed å ikke skulle forplikte seg til én person.

– Jeg vil bare date dem som jeg kan se for meg å leve livet sammen med, sier han.

Nå har han vært sammen med Eline i nøyaktig ett år og én uke. Han beskriver dem som et gammelt ektepar. De kan småkrangle, men har også funnet en fin rytme mellom seg. Eline liker ikke å snakke med folk hun ikke kjenner godt, så da tar Anders mye av ansvaret – også i dag.

– Jeg synes det er en bra fordeling, sier Eline og smiler.

Anders er på sin side ikke så god på å rydde, så der tar Eline grep. Hun klipper også håret hans.

– Der er jeg ganske heldig, for han bryr seg ikke om hvordan han blir seende ut, sier hun.

Det var bokstavelig talt kjærlighet ved første blikk den dagen i kantina i fjor, forteller Anders. Han husker at Eline hadde på seg arbeidsklær og vernesko. Hun gikk sammen med bestevenninna si da han fikk øye på henne.

– Hva tenkte du da?

– Dæ, sier han, det trønderske uttrykket som kanskje kan oversettes med «oi».

– Og så tenkte jeg ikke noe mer over det. Jeg pleier ikke å tenke så veldig dypt, sier han og danderer pølser, makaroni og revet ost på tallerkenene.

Eline drysser krydderblandingen gastromat over maten, som serveres med dropsrosa bringebærsaft til.

Paret har snakket en del om framtida. Akkurat nå teller de ned til Eline blir 18 først av dem og kan ta lappen i februar. Hun er Volvo-entusiast og har sett seg ut en V70. Neste år skal begge ta «19-ukers-en», kurset man må gå for å bli lastebilsjåfør. Etter hvert kan de se for seg å flytte til gården til Anders’ familie på Namdalseid. Eline liker at det er så mange dyr der: sauer, høner, kanin, minigris og katt. Anders liker at man ikke bor kloss opptil naboen – som i Namsos.

– De gangene vi har kranglet, har jeg sagt at vi ikke kan slå opp, for jeg har planlagt framtida vår fram til vi er 83, sier Anders med et lurt smil.

Han understreker at det ikke er et problem i seg selv å krangle.

– Vi er jo på lag. Vi er ikke mot hverandre, men skal komme fram til en løsning, sier han.

Langt fra alle er like dedikerte som ham.

Bare tidlig stadium

Det klirrer i bestikk og gjaller i veggene på Olav Duun videregående skole i Namsos. Hvis noen sitter med kjæresten sin her i kantina, skjuler de det godt. Det er få kjærtegn å se. De fire langbordene i spisesalen er strengt kjønnsdelte. Ved et av dem sitter 14 jenter med langt hår. Noen har samlet det bakover i en stram hestehale, mens resten lar det falle nedover skuldrene.

Flere av jentene hadde kjæreste i fjor, får vi vite. Nå er det bare fire igjen.

– Men det er jo tre her som ikke har kjærestetittel, men som egentlig er kjærester. De er redde for commitment, sier en av jentene.

Hun vender seg til en av de tre «kjæreste, men ikke kjæreste»-ne: Ville du ha vært med noen andre? spør hun, og får bekrefta at det ville hun ikke. Men paret er fortsatt på et «tidlig stadium».

Det er også vanlig å «bare møtes» eller å være casual, forteller tredjeklassingene, som alle går på studiespesialisering eller påbygg.

– Ingen vil ha det ansvaret det å være kjæreste er, for det er skummelt, sier Kine Hasselvold.

En av jentene mener at det er guttene som er problemet. En annen påpeker også at det er få utesteder i Namsos for folk under 18 år, og at de stort sett drar på fest med de samme folka hver helg. Da er det ikke så stor mulighet for å treffe noen.

– Men tror dere ikke det handler om at folk ikke tør å spørre, for da «prøver man seg»? spør Leah Ovesen, en av dem som har kjæreste.

– Det er cringe å spørre om noen vil danse, fastslår Elin Nordfjærn Eldstad.

Elvira Kolberg, som sitter ved sida av henne, smiler:

– Jeg ville takket ja!

Det offentlige livet

Cringe, som betyr kleint eller pinlig, er et ord som danser rundt i kantina. Det er cringe å gi komplimenter, cringe å snakke med noen du ikke kjenner, og ikke minst: cringe å bli sitert i avisa på spørsmål om kjærlighet.

Ved et rundt bord i gangen utenfor spisesalen sitter en gjeng fra yrkesfag. Andreklassingen Luna Indiana Brenden Nordhøy peker på en annen mulig forklaring på kjærestegåten: Det meste ungdommene foretar seg, er offentlig og kan spre seg med noen tastetrykk. Alle rundt bordet har for eksempel opplevd å bli fotografert i skjul. Og alt du gjør på sosiale medier, kan bli tatt skjermbilde av og delt med andre. Da blir det risikabelt å vise interesse for noen.

– Det finnes ingen hemmeligheter. Vi vet alt om hverandre, sier Solfrid Spillum Flågan.

Selv har hun hatt kjæreste i et år. Det ble blant annet markert med et innlegg på det sosiale mediet Tiktok, med en lang rekke video­klipp og bilder av kjæresteparet.

– Det er jo veldig søtt og koselig, for du viser bare på en offentlig måte at du er glad i en person. Det er ikke noe galt i det. Det som er galt, er folka som ser på og lager egne historier, sier Luna.

– Hvordan da?

– For eksempel er det en videosnutt av dem der de er på ungdomsklubben. Du er ikke så veldig godt likt hvis du henger der, så da får de høre det. Du blir sett på som en narkoman, sier Luna.

– Jeg har jo sluttet å henge der på grunn av ryktene, sier Solfrid.

– Exactly, svarer Luna.

Jentene forteller at det er mange sosiale regler å forholde seg til.

– Det er dømming overalt, uansett hvor du går, sier Solfrid.

I tillegg har mange sosial angst og dårlig selvbilde, påpeker de.

– Mange sliter på skolen og klarer ikke å elske seg selv, og da klarer de heller ikke elske andre, sier Solfrid.

Flørteskolen

Har ungdommenes hjerter endret seg? Vel. Mye tyder på at de fortsatt ser etter noen som «får faklene til å skinne klarere», som Romeo sier om Julie i William Shakespeares stykke.

Det ser i hvert fall Anne Holter Bentzrød mye av gjennom sin jobb. Hun har vært helsesykepleier i 30 år og er nå senior helserådgiver i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Der er hun med på å organisere spørretjenesten som mottar 200 spørsmål fra ungdom hver dag. Den mest leste artikkelen deres er «20 tegn på at noen liker deg».

– Vi får mange spørsmål om ensomhet, forelskelse og relasjoner. Mange spør om hva de kan gjøre for å få en kjæreste, forteller hun.

Bentzrød mener at det er flere som trenger en «flørteskole». Dette har også ung.no lagt ut på nettsida si. Der får man en slags steg for steg-guide for hvordan du tilnærmer deg en du er interessert i. Hold blikket til personen litt lengre, ha et åpent kroppsspråk og still spørsmål, er noen av tipsene.

– Vi gir sånne grunnleggende råd hele tida. Vi sier også at det gjør vondt å bli avvist, men at du ikke bør gjøre deg så sårbar at du faktisk ikke tør å prøve deg, sier hun.

Makt i å være med mange

Å være casual, å «holde på», å være «eksklusive». Veien mot å bli noens kjæreste kan være lang og intrikat. I Namsos tror andreklassing Maika Odie Øien-Dalen at dagens ungdom har vent seg til at ting skal være kjapt og enkelt.

– Man møtes på fest, har det artig, og så er det ferdig etterpå. Man skal ha høyest mulig body count, sier hun, begrepet for antall seksualpartnere.

– Det er ikke mange som kommer til det å faktisk være glad i hverandre og ha et normalt forhold. Ting skal skje fort og lettvint, men det skal ikke være noe kjærlighet i det, sier hun.

– Hvorfor ikke?

– Jeg tror det er en måte å bli snakket om på og bli populær. Man får på en måte litt makt hvis man har opplevd mye eller vært med mange folk. Det å være i et helt ordentlig forhold, er ikke noe spennende, sier Maika, som selv har en kjæreste.

Linnea Heibert tror at all skrollingen på Tiktok gjør noe med hjernen deres.

– Hvis vi skal begynne å holde på med én ting i en lengre periode, så blir det fort kjedelig for oss. Man er vant til at ting endrer seg så kjapt. Kanskje noen blir veldig fort lei av folk også, ikke bare av ting de holder på med.

Redde for risiko

Mye av det ungdommene i Namsos snakker om, gir gjenklang blant dem som har studert aldersgruppa.

Psykolog og filosof Ole Jacob Madsen mener at det rår en nykonformitet blant unge i dag, som han synes er bekymringsfull. Han påpeker at det til alle tider har vært vanskelig å være ung. Det er mye usikkerhet, og man er redd for å stikke seg ut. Dette er blitt forsterket med sosiale medier, sier han.

– De er redde for å gjøre dumme ting og bli hengt ut. For å bli kjæreste med noen må man kanskje blottstille seg litt og være villig til å risikere noe, sier Madsen, som i 2019 ga ut boka «Generasjon prestasjon» om unges psykiske helse.

– Flere av ungdommene vi har snakket med, peker på det samme: at det du gjør, kan spres på sosiale medier og holdes mot deg?

– Ja, det blir en risikoaversjon. Man må holde sin sti rein. Det er trist, sier Madsen.

«Jeg vil bare date dem som jeg kan se for meg å leve livet sammen med»

— Anders Altin-Skulstad (17)

Så må det sies at ungdommene ikke er aleine om å streve med datingen. De kjæresteløse tenåringene er en del av en større samfunns­trend. I aldersgruppa 20 til 24 år er det færre samboere enn før. Og blant studenter kryper andelen single oppover.

Madsen påpeker at det også blant unge voksne og gjennom datingapper råder en hook up-kultur. Man kan ligge sammen, «holde på» eller være i et uforpliktende situation­ship, men det skal mer til å faktisk bli sammen med noen.

– Det er vel en slags ideologi om ikke å vise sårbarhet og følelser. Man beskytter seg selv, sier han.

Her må vi stoppe opp litt. For er det egentlig et problem at unge sjeldnere har kjæreste? Kan det ikke bare vente til de blir eldre?

Ifølge enkelte studier finnes det noen fordeler med å ha kjæreste som ung. Det kan være positivt for din seksuelle utvikling og bidra til bedre selvfølelse og mental helse, ifølge en amerikansk forskningsartikkel. Romantiske erfaringer i ungdommen er også forbundet med økt sannsynlighet for samboerskap og ekteskap i voksen alder, viste en studie fra 2009.

Ole Jacob Madsen mener at det kan ha både fordeler og ulemper at færre opplever romantiske relasjoner som tenåring.

– Det blir kanskje litt færre uønskede graviditeter eller knuste hjerter av det. Men jeg synes det høres litt trist ut. Det å ha kjæreste og mulighet for den følelsesmessige nærheten det gir, er noe de fleste mennesker vil ønske seg, sier han.

Kjærlighet ved lyktestolpa

Et lite geip, et kyss på hånda og noen flørtende blikk. Det foregår mye taus kommunikasjon når Anders svinger Eline rundt i en reinlender i gymsalen på Namsos barneskole. Fra høyttaleren strømmer det lystig felemusikk. Paret er med i Namdalsringen, som møtes hver uke for å danse folkedans.

Gruppa ledes av Elines mormor, Irene Vannebo. I fjor fikk Eline med seg både Anders og flere venner i leikarringen, som har holdt det gående siden 1961. De dro gjennomsnittsalderen betydelig ned.

– Jeg har aldri syntes sport er artig. Det er mye bedre med dans. Man treffer nye folk og gjør så mye forskjellig, sier Eline.

Kjæresteparet danser også swing på torsdager. Anders ble i sin tid dratt med på swing av faren sin, som sa at det å kunne danse var et ypperlig sjekketriks. Det kan Irene Vannebo bekrefte. Ni medlemmer av Namdalsringen har truffet hverandre gjennom dansen, forteller Vannebo, som alle ungdommene kaller for Mimmi. Selv traff hun mannen sin Aksel på Rørosleiken i 1999.

68-åringen synes det er synd at det ikke er offentlig fest hver helg lenger, slik det var da hun var ung. Så fort du ble konfirmert, fikk du være med på samfunnshuset.

«Ting skal skje fort og lettvint, men det skal ikke være noe kjærlighet i det»

— Maika Odie Øien-Dalen

– Nå sitter mange på dataen. Ellers går de på privat fest, men alle er jo ikke der, sier hun.

Selv fikk Vannebo kjæreste noen dager etter at hun begynte på gymnaset. Hun ble kjent med en gutt på Namsosmartnan, og de gikk og snakket sammen, forteller hun.

– Så gikk han rett på en lyktestolpe, sier Vannebo og ler godt mens hun mimer hvordan han ble kastet bakover:

– Og så ble vi sammen.

De mørke krokene

I dag er det færre som er ute og krasjer i lyktestolper. Forsker Ingunn Marie Eriksen ved Velferdsforskningsinstituttet Nova peker på at tenåringer har mindre sosial trening enn før. De er mer hjemme hos seg selv og er mindre fysisk sammen med jevnaldrende, viser tall fra Ungdata. Tida som brukes på sosialt samvær, har stupt, viser også tall fra Statistisk sentralbyrå.

For 16- til 24-åringene er tidsbruken halvert fra to timer en gjennomsnittsdag i 1970 til én time i dag. Samtidig stiger mobbetallene og er nå de høyeste de har vært på ungdomstrinnet siden Ungdata begynte å måle det.

Det kan blant annet handle om at unge er mindre trent i sosiale koder og å være sammen utenfor en skjerm, sier Ingunn Marie Eriksen.

«Det kan se ut som det er blitt mer knotete å omgås det motsatte kjønn»

— Ingunn Marie Eriksen, forsker ved Nova

– Det ble selvfølgelig forsterket voldsomt av pandemien. Man mistet noen år på å øve seg på å henge sammen – og på å flørte, sier forskeren, som blant annet har forsket på barn og unges fritid.

I en studie fra 2019 fant Eriksen at gutter og jenter sjelden holder på med fritidsaktiviteter med noen av det motsatte kjønn.

– Det kan se ut som om det er blitt mer knotete å omgås det motsatte kjønn. Man dater heller ikke på samme måte som før. Med datingappene er det blitt en slags «shoppingkultur», der det er vanskelig å lære seg spillet, sier hun.

I en verden der sosiale medier dominerer, er det ikke lett å finne trygge arenaer for å flørte og utforske, påpeker Eriksen.

– Da jeg var ung, fant man en mørk krok på en fest. Det var risiko involvert da også, men da handlet det om ens eget hjerte og at man kunne bli avvist. Nå som alt kan dokumenteres og spres, innebærer det en større sosial risiko, sier 46-åringen.

Eriksen påpeker også at det er forskjell på by og land når det er snakk om parforhold. I byene varer generelt ungdomstida lengre, viser Nova-studier. På bygda flytter man hjemmefra tidligere, kommer raskere til etableringsfasen, og man får barn tidligere.

Seks alarmer

– Anders, jeg støvsugde i går, sier Eline, mildt oppgitt.

Vi er tilbake hos det «gamle ekteparet» på hybelen i Namsos. De spiser kveldsmat etter folkedansen: kyllingnuggets og pommes frites.

Noen smuler har havnet på det nylig reingjorte gulvet.

– Jeg skal gjøre det godt igjen og ikke gjøre narr av deg for at du må stå opp tidlig, sier Anders med et ertelystent smil.

Eline er den som skal først opp i morgen. Hun skal ha lærlingpraksis hos et lastebilfirma et stykke unna byen. Anders skal til et lager i sentrum og kan stå opp seinere.

Eline pleier å slumre lenge før hun må ut av senga. Hun setter på alarmene: 03.30, 03.45, 04.00, 04.15, 04.30 og 04.50.

– Jesus Christ, sier Anders.

Han vet hvem som kommer til å måtte skru av all ringingen. Heldigvis har han et godt sovehjerte. Og noen ting må man tross alt leve med når man er i et forhold.