DebattFolkeretten

En tid for mot

Christian Torset (Gruppeleder for SV på fylkestinget i Nordland)
TYRANNOPOLAR VERDEN: Donald Trump og Benjamin Netanyahu i Washington forrige mandag. Foto: Evan Vucci, AP/NTBTYRANNOPOLAR VERDEN: Donald Trump og Benjamin Netanyahu i Washington forrige mandag. Foto: Evan Vucci, AP/NTB

Israels fremferd i Gaza og på Vestbredden gjør at stadig flere land reagerer, både med fordømmelse, anerkjennelse av Palestina, og med løfter om boikott av Eurovision eller fotball-VM hvis Israel får delta. Regjeringen holder en lav profil, og vil ikke engang trekke Oljefondet ut av investeringer som bidrar til krig og okkupasjon i Palestina.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Internasjonal fotball

Israel og UEFA

Det er ingen grunn til å ty til menneskerettslige argumenter for å henvise Israel til den fotballkonfederasjonen de tilhører geografisk: AFC, den asiatiske fotball­konføderasjonen. Ikke engang frykten for å provosere Trump gjør seg gjeldende her. Tvert imot: Abrahams­avtalen, som ifølge Trump har skapt fred og ­fordragelighet i Midtøsten, har fjernet argumentet for at Israel som eneste asiatiske land får delta i europeisk fotball. UEFA trenger derfor hverken politisk betente beslutninger eller Gianni Infantinos betenkeligheter for å ta en beslutning om å la geografien telle i ­vurderingen av hvem som hører inn under UEFA. Dette vil være til fordel for alle parter. Israel vil få en lettere vei inn i fremtidige verdensmesterskap. Fotballen i Midtøsten vil bli mer potent. Europa slipper å krangle internt og sparer mange penger på sikkerhetstiltak. I tillegg kan det bli skikkelig ­derbystemning om Israel skulle trekke Syria eller Libanon i sin kvalifisering til asiamesterskap og verdensmesterskap. Med kartet i den ene hånden og Abrahamsavtalen i den andre, kan UEFA avslutte samarbeidet med israelsk fotball og ønske lykke til i AFC, uten en eneste henvisning til folkemord eller forakt for FN og internasjonale lover og regler.

Richard Zell
Oppvekst

Barnets tre første leveår

Håper mange merket seg barnehagelærer Hans Flaatens artikkel 1. oktober. Han har arbeidet i barnehage i 40 år og deler sine erfaringer: «Jeg har aldri sett at de minste barna har hatt noen fordeler av å være i en barnehage, snarere tvert imot.» Jeg tenker med gru på de små som gråter når mor eller far leverer dem. De mister den basale tryggheten de trenger for å bli «gangs menneske». Hvorfor får flere unge psykiske problemer? Er det fordi de ble fratatt den tryggheten hos en forelder de hadde behov for som små? Vi ofrer de minste for økonomisk vekst. Men det straffer seg. Det må lønne seg å være hjemme med barna de tre første leveårene.

Liv Johannson
Klima

Energi­sektoren er viktigst

Vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes hevder i Klassekampen 2. oktober at dagens klimapolitikk er feilslått. Reduksjon i produksjonen av fossilt brensel vil på sikt medføre katastrofal matmangel. Han hevder at det er altfor lite oppmerksomhet både om landbruk og sementproduksjon. Etter vår oppfatning er det mye forskning og oppmerksomhet om disse sektorene. Dette er selvsagt bra, men langt større utslipp kommer fra energisektoren. Det er stor enighet om at elektrifisering står sentralt i den nødvendig omstillingen.

Hans Martin Seip