Ikke før er et nettverk av ladestasjoner bygd ut i Finnmark, så forsvinner de fleste offentlige goder, blant dem momsfritak og statlige subsidier med å ha elbil.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Dagboka
Knirk
Olsen var en lærer av den gamle sorten, alltid med strikka vest, skjorte og dressbukse. Under krigen ble han og familien evakuert fra Harstad. Dette traumet ble gjenfortalt til alle kull 13-åringer som trådde inn i hans klasserom på Blussuvoll ungdomsskole i Trondheim, fra 1960-tallet til midt på 1990-tallet. Han hadde disiplin i klasserommet, men med en lun og tørrvittig humor. Han var en god klasseforstander. Olsen var den typen lærer som stolt kunne proklamere at han bare hadde vært borte fra jobb i to dager, i løpet av førti år. Disse sykedagene kom attpåtil som følge av et kink i ryggen som var så ille at kona hadde sendt ham til legevakta.
Frida Holsten GullestadUrett
Sparebank1 Nord-Norge, landsdelens største sparebank, skriver på sine nettsider at de er til «For deg, for meg, for alle oss.» Noen burde melde dem til Konkurransetilsynet for ulovlig markedsføring. Dyktige journalister i Dagens Næringsliv har avslørt at banken slett ikke er for alle. Er du en vanlig person som setter sparepengene dine på konto i Sparebank1 Nord-Norge, får du nå en avkastning på 2,35 prosent i året. Er du en av de cirka 60.000 voksne mennesker i Norge med verge, er bildet et helt annet. Her snakker vi folk som ikke er i stand til å ivareta egne økonomiske interesser, grunnet for eksempel utviklingshemming, psykiske lidelser, demens, alvorlige rusproblemer eller alvorlig sykdom eller skade. Personer i denne gruppa, under vergemål, har siden 2020 fått en rentesats hos Sparebank 1 Nord-Norge på 0,15 prosent. Det er ingenting! Ifølge Statsforvalteren i Finnmark har banken 166 millioner kroner fra folk med verge på denne rentesatsen.
Jo Røed SkårderudDagbladet
Danby Choi seier i ein podkast at då han som 20-åring byrja i Dagbladet, så var det den kulaste avisa i landet. Kul er sjølvsagt ein subjektiv storleik, men eg må likevel seie at eg stussar litt over det. Det er berre 12 år sidan, og så vidt eg hugsar var Dagbladet allereie då veldig irriterande. No er uansett alle samde om Dagbladet ikkje er kul lenger, og heller ikkje god. Særleg lesarane ser ut til å meine det, for dei forlèt det søkkande skipet i hopetal. Heile ti prosent av opplaget har forsvunne på eitt år. No er det totale opplaget til Dagbladet på nett og papir berre litt meir enn dobbelt så stort som Klassekampens. Til DN seier utanrikskommentatoren Asle Toje at «Dagbladet har gått til hundene, og i likhet med individer som går til hundene, insisterer de på at alt går veldig bra».
Aleksander Åsnes