Dagboka

Dagbladet

Aleksander Åsnes

Danby Choi seier i ein podkast at då han som 20-åring byrja i Dagbladet, så var det den kulaste avisa i landet. Kul er sjølvsagt ein subjektiv storleik, men eg må likevel seie at eg stussar litt over det. Det er berre 12 år sidan, og så vidt eg hugsar var Dagbladet allereie då veldig irriterande.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Samtykke 29

Kvinner med sterk utviklingshemming, som i utgangspunktet skulle få tannbehandling og derfor lå i narkose, har blitt sendt til gynekologisk undersøkelse uten at det ble fattet vedtak om tvangsbruk. Flere hadde også fått innsatt spiral. Det viser et tilsyn med Sørlandet sykehus utført av Statsforvalteren i Agder. Gynekologisk undersøkelse og innsetting av spiral er svært inngripende – enten man er fullt ut samtykkekompetent eller ikke. Og regelverket for medisinskbehandling av personer som ikke kan samtykke, for eksempel på grunn av utviklingshemming eller psykisk sykdom, er klinkende klart: Det skal det fattes tvangsvedtak. Det er viktig av mange grunner, ikke minst fordi det stiller krav til begrunnelse for, og dokumentasjon av, inngrepet. I tillegg utløser det klagerett, noe som er viktig for å kontrollere helse- og omsorgstjenestene. Dessverre tror jeg det er store mørketall på fette feltet.

Pernille Ekornrud Grøndal

ChatGPT

Tromsø kommune dummet seg kraftig ut da de søkte AI-råd om skolenedleggelse. Den kunstige intelligensen la ned 5–6 skoler og foreslo en håpløs ny struktur. Dette ble sammenfattet i en kommunal rapport, med kildehenvisning til faglige rapporter som ikke er skrevet og forskning som ikke har funnet sted. Da den politiske behandling startet, slo lokalavisa Tromsø alarm, og det ble avslørt omfattende tillit til digitale råd som var uten sammenheng med virkeligheten. Det ble en skandale. Noen måtte ta ansvar med medfølgende konsekvenser. Fortsatt pågår det runder med unnskyldning og skadeopprettelse.

Ole Magnus Rapp

Rasisme

Skal man snakke med barn om rasistisk motivert terror? Det er et spørsmål jeg har tenkt på helt siden drapet på Tamima Nibras Juhar. Den 31. august samlet hele Oslo seg for å hedre Tamima, og for å ta avstand fra rasisme og terror. Den perioden var det flere venner som syntes det var vanskelig å snakke med barna sine om det som hadde skjedd. Noen valgte å la være. De vil beskytte de yngste mot brutaliteten. Men tar barn skade av å bli fortalt om det som har skjedd i byen de bor i? Jeg har ikke barn, og jeg vet ikke hvordan jeg selv hadde reagert. I tillegg har jeg vokst opp med krig, rasisme og vold, og har egentlig aldri kunnet bli skjermet mot det brutale.

Lara Rashid