Anmeldelse

Veltemperert

Esfahani tolker Bach på den riktige måten.

Magnus Andersson
SELVE CEMBALISTEN: Her avbildet da Musikkmagasinet møtte ham i Köln for snart ti år siden. Foto: Kaja SmithSELVE CEMBALISTEN: Her avbildet da Musikkmagasinet møtte ham i Köln for snart ti år siden. Foto: Kaja Smith

Bach

Das Wohltemperierte Klavier 1

Mahan Esfahani

Hyperion

Når cembalist Mahan Esfahani spiller preludiet i ess-moll fra J.S. Bachs (1685–1750) Das Wohltemperierte Klavier, bind 1, blir akkompagnementet så kontant og direkte at jeg kjenner på en umiddelbar motvilje. På cembalo kan man ikke variere dynamikk gjennom anslag, og de to-tre tonene i akkompagnementet blir så sterke at de konkurrerer med melodien. På moderne flygel er jeg vant til å høre venstrehåndens akkompagnement som en hvisking, som en bakgrunn man aner, mens høyrehåndens melodi er selve kjøttet.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.