DebattHistorie

Med Marx, George og Vinje på bygda

Olav Bakken Jensen (Oslo)

To tekstar i Klassekampen onsdag 17. september tek føre seg økonomiske tilhøve på landsbygda, slik dei er handsama av Karl Marx og den amerikanske, økonomiske journalisten og politikaren Henry George. Båe tekstane, «Grunnrentelandet», som går på verseføter, av Ole Kvadsheim, og «Marx på bygda», av Jostein Jakobsen og Trym D. Rødvik, dreier seg ein god del om omgrepet grunnrente. Temaet har vore mykje framme i det siste, særleg i diskusjonen om staten kan ta grunnrente av sjøareal for havbruksnæringa. Men er ikkje sjølve ordet grunnrente ei misforstått anglisisme? Det engelske omgrepet heiter rett nok Ground rent, men rent på engelsk er ikkje rente på norsk, det er leige. Det norske omgrepet skulle vel då vere grunnleige. Men no skal vi ikkje bli altfor filologiske i hovudet. Eg ser òg at grunnrente er nytta i Pax si utgåve av Kapitalen frå 1970–71.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Ukraina

Vanske­liggjør europeiske krav freds­for­hand­lin­gene?

Fredsforhandlingene mellom Russland og Ukraina er stoppet opp igjen, i skarp kontrast til Trumps valgkampløfte om å avslutte krigen på 24 timer. I mellomtiden fortsetter nedslaktingen av soldater, angrep på sivil infrastruktur og økte spenninger med potensiale for å utløse et kjernefysisk armageddon. Likevel har det skjedd en viss bevegelse som kan ha bragt oss noe nærmere en fredsløsning det siste året. For det første er det nå igjen direkte kontakt mellom atomsupermaktene USA og Russland, og det ble gjenetablert direkte forhandlinger mellom Russland og Ukraina. For det andre har både Russland og Ukraina jenket på de offisielle kravene sine for å stanse krigshandlingene. Mens Ukraina tidligere sto fast på at hele landets internasjonalt anerkjente territorium måtte gjenerobres før forhandlinger, har de nå godtatt en våpenhvile langs de nåværende frontlinjene. Mens Russland tidligere krevde ukrainsk tilbaketrekning fra Donetsk, Kherson og Zaporizjzja før en krigsavslutning, krever de nå «bare» Donetsk – og skal etter sigende ha vært villige til å trekke tilbake styrkene sine fra områdene de okkuperer i Kharkiv og Sumy som kompensasjon.

Aslak Storaker
Medier

Les aviser sammen!

Unge i dag bruker færre tradisjonelle nyhetskilder og konsumerer mye meningsbærende innhold av influensere på sosiale medier. Hvilken rolle har foreldre i denne utviklingen? Jeg vokste opp med å se på Dagsrevyen med foreldrene mine hver dag. Mamma og pappa leste papiraviser ved frokostbordet, jeg også da jeg ble større, og vi hørte på satireprogrammet Hallo i uken til lunsj hver lørdag. Dagsnytt 18 sto dessuten ofte på i bakgrunnen. Konsekvensen? Nyhetene var lett tilgjengelig for oss barna, vi trengte ikke aktivt lete dem opp selv. Vi barna ble konsekvent oppdatert på samfunnet vi lever i, vi fikk anledning til å spørre foreldrene våre direkte om ting vi ikke forsto og vi kunne lytte til deres kommentarer om nyhetsbildet.

Astrid Kristoffersen
Tannhelsereform

En ordentlig munnfull

Det er både mulig og nødvendig med en ordentlig tannhelsereform, som gjør at det ikke koster med å gå til tannlegen enn til fastlegen. I gårsdagen Klassekampen skriver Bjørn Øyvind Engh om «en tannløs tannhelsereform», og sin bekymring for at voksne med store utgifter og tannhelseproblemer ikke har blitt prioritert. Rødt deler den bekymringa. I dag har vi frikort hos legen, men hos tannlegen er bankkortet som gjelder. I Norge har vi en velferdsstat, hvor det er fellesskapet som står for velferdstjenestene våre. I motsetning til i USA. Når det kommer til tannhelse, har vi alle fremdeles et lite stykke USA i munnen, der voksne må betale privat når de trenger helsehjelp. Tiden er overmoden for en ordentlig tannhelsereform som tetter det gapende hullet i velferdsstaten vår. Tennene er en del av kroppen vår, og må derfor også behandles som det. Ap/Sp/SV-flertallet leverte ikke tannhelsereformen Norge trenger i forrige periode.

Seher Aydar