DebattHistorie

Med Marx, George og Vinje på bygda

To tekstar i Klassekampen onsdag 17. september tek føre seg økonomiske tilhøve på landsbygda, slik dei er handsama av Karl Marx og den amerikanske, økonomiske journalisten og politikaren Henry George. Båe tekstane, «Grunnrentelandet», som går på verseføter, av Ole Kvadsheim, og «Marx på bygda», av Jostein Jakobsen og Trym D. Rødvik, dreier seg ein god del om omgrepet grunnrente. Temaet har vore mykje framme i det siste, særleg i diskusjonen om staten kan ta grunnrente av sjøareal for havbruksnæringa. Men er ikkje sjølve ordet grunnrente ei misforstått anglisisme? Det engelske omgrepet heiter rett nok Ground rent, men rent på engelsk er ikkje rente på norsk, det er leige. Det norske omgrepet skulle vel då vere grunnleige. Men no skal vi ikkje bli altfor filologiske i hovudet. Eg ser òg at grunnrente er nytta i Pax si utgåve av Kapitalen frå 1970–71.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Samferdsel

Fotgjen­gere, finnes vi?

Jeg ble i sommer oppringt av en spørreundersøkelse. Jeg ble spurt om hvor mye og hvordan jeg beveget meg i Oslo. Med trikk og/eller buss, med bil: drosje, egen eller leid, fossil eller elbil, parkeringsmuligheter/garasje. Om jeg syklet, hva slags sykkel. Men ikke et eneste spørsmål om mitt foretrukne fremkomstmiddel: Gange. Det har i sommer vært flere presseoppslag om skader på brukerne av elsparkesykler (ståmoped). Men det er ingenting om skader ståmopedister påfører fotgjengere. En rapport viser at 31 personer ble påkjørt av ståmoped i 2023.

Idrett

Idrett er politisk

Det er snart fem år siden Russland gikk til fullaskala krig mot Ukraina. Siden da har det ukrainske folket forsvart sin egen og Europas frihet i skyttergravene. En frihetskamp som har kostet over 100.000 mennesker livet. Store deler av det internasjonale samfunnet har vært enige om at Russlands brudd på folkeretten må få politiske og økonomiske konsekvenser. En har vært utestenging fra idretten, men i sommer bestemte IOC seg for å gå tilbake på utestengelsen av russiske idrettsutøvere. Når OL i 2028 går av stabelen, ønskes de varmt velkommen tilbake.

Arkitektur

Dette mener vi med arki­tek­tonisk kvalitet

Åtte av ti arkitekter og mer enn halvparten av utbyggere mener det bygges for mye med lav kvalitet. Men hva er egentlig lav arkitektonisk kvalitet, spør Bengt Andersen i Klassekampen. Godt spørsmål. Da vi spurte folk i Norge om dette i fjor, svarte de at arkitektonisk kvalitet først og fremst handler om hvordan bygg ser ut: pent, vakkert, harmonisk og godt utformet. Mange trakk også fram funksjonalitet, holdbarhet, materialer og at bygg må passe til stedet. Men hvordan definerer vi vakkert? Eller stygt? Og hvordan definerer vi kvalitet? Dette er spørsmål som har blitt diskutert like lenge som det har blitt bygget. At vi fortsatt stiller spørsmålet, sier noe om hvor sammensatt det er. Ikke alt lar seg måle eller avgjøre med en sjekkliste.