Unge i dag bruker færre tradisjonelle nyhetskilder og konsumerer mye meningsbærende innhold av influensere på sosiale medier. Hvilken rolle har foreldre i denne utviklingen?
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Fredsforhandlingene mellom Russland og Ukraina er stoppet opp igjen, i skarp kontrast til Trumps valgkampløfte om å avslutte krigen på 24 timer. I mellomtiden fortsetter nedslaktingen av soldater, angrep på sivil infrastruktur og økte spenninger med potensiale for å utløse et kjernefysisk armageddon. Likevel har det skjedd en viss bevegelse som kan ha bragt oss noe nærmere en fredsløsning det siste året. For det første er det nå igjen direkte kontakt mellom atomsupermaktene USA og Russland, og det ble gjenetablert direkte forhandlinger mellom Russland og Ukraina. For det andre har både Russland og Ukraina jenket på de offisielle kravene sine for å stanse krigshandlingene. Mens Ukraina tidligere sto fast på at hele landets internasjonalt anerkjente territorium måtte gjenerobres før forhandlinger, har de nå godtatt en våpenhvile langs de nåværende frontlinjene. Mens Russland tidligere krevde ukrainsk tilbaketrekning fra Donetsk, Kherson og Zaporizjzja før en krigsavslutning, krever de nå «bare» Donetsk – og skal etter sigende ha vært villige til å trekke tilbake styrkene sine fra områdene de okkuperer i Kharkiv og Sumy som kompensasjon.
Aslak StorakerTo tekstar i Klassekampen onsdag 17. september tek føre seg økonomiske tilhøve på landsbygda, slik dei er handsama av Karl Marx og den amerikanske, økonomiske journalisten og politikaren Henry George. Båe tekstane, «Grunnrentelandet», som går på verseføter, av Ole Kvadsheim, og «Marx på bygda», av Jostein Jakobsen og Trym D. Rødvik, dreier seg ein god del om omgrepet grunnrente. Temaet har vore mykje framme i det siste, særleg i diskusjonen om staten kan ta grunnrente av sjøareal for havbruksnæringa. Men er ikkje sjølve ordet grunnrente ei misforstått anglisisme? Det engelske omgrepet heiter rett nok Ground rent, men rent på engelsk er ikkje rente på norsk, det er leige.
Olav Bakken JensenDet er både mulig og nødvendig med en ordentlig tannhelsereform, som gjør at det ikke koster med å gå til tannlegen enn til fastlegen. I gårsdagen Klassekampen skriver Bjørn Øyvind Engh om «en tannløs tannhelsereform», og sin bekymring for at voksne med store utgifter og tannhelseproblemer ikke har blitt prioritert. Rødt deler den bekymringa. I dag har vi frikort hos legen, men hos tannlegen er bankkortet som gjelder. I Norge har vi en velferdsstat, hvor det er fellesskapet som står for velferdstjenestene våre. I motsetning til i USA. Når det kommer til tannhelse, har vi alle fremdeles et lite stykke USA i munnen, der voksne må betale privat når de trenger helsehjelp. Tiden er overmoden for en ordentlig tannhelsereform som tetter det gapende hullet i velferdsstaten vår. Tennene er en del av kroppen vår, og må derfor også behandles som det. Ap/Sp/SV-flertallet leverte ikke tannhelsereformen Norge trenger i forrige periode.
Seher Aydar