Akkurat nå

Jassa, jåså

Kvarg Nikolai Svartaasen

KLINK-BANG-BONG! I tett, tett tåke, so tett at toyotaen bad på sine slitne sommardekk om ikkje å køyre fortare enn 40 i 80-sona, hadde eg nettopp svinga av hovudvegen og inn på ein mindre grusveg. Nervane var tynnslitne. Heldigvis tok det ikkje mange minuttane før tåka plutseleg forsvann, og det var som ei ny verd opna seg. Det var da smellet kom. Lyden var ikkje motorproblem, men ein suicidal harepus i møte med motorvogn. Muy bien! Eg er ikkje kristeleg, men at det var ei slags gudegåve etter det perverse vêret, er det ikkje tvil om. Men korleis flår og førebur ein harepusar? Og når den er kjøt og bein, kva passar då best til? Fløytesaus? Det var fleire spørsmål enn svar, og fablinga om middagen hadde allereie sendt meg 100 meter forbi åstaden for drapet. Eg bråbremsa, og sommardekka fekk noko å gjere likevel. Men det var eit helvete å snu på den smale, bekmørke grusvegen. Hjartet måtte konkurrere med den imaginære smaken av harekjøt om å vere lengst opp i halsen. På veg tilbake saumfara eg området som ein svolten hauk. Men haren låg ikkje i vegen. Han sto omtrent der han gjorde før det hasardiøse spranget ut i vegen og peika snute til meg. Møtet med bilen var han tydelegvis herda mot, og for å gni litt ekstra maldonsalt i det opne såret mitt, dukka det ikkje berre opp éin spinnvill slektning i løpet av dei neste kilometrane, men ni! Ni harepusar med dødsforakt! Alle tok eit hopp ut i vegen rett føre bilen og spratt som eit prosjektil tilbake i lyng og sølvvier. Gud veit kva dei leikar eller finn på, men haremiddagen blei det ikkje noko av.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Markedet

I Oslo ligger det nå 3000 leiligheter ute til salgs på markedet. Neste uke blir min 15 kvms boks én av dem. Ingen har fortalt meg at det å selge leilighet for første gang føles som å kaste seg utfor en klippekant – bare at suget i magen sitter i ukevis. Hvem skulle vel sagt det, når jeg er den første jeg kjenner som selger (i hvert fall siden 90-tallet). Her henger jeg altså i løse lufta og venter på om markedet gir mine 15 kvm tommel opp eller ned. Markedet. En stor, mystisk, formløs masse som beveger seg stillferdig gjennom boligannonsene på Finn.no. «Nå gjelder det å prise seg riktig», sier megleren. Vi priser ikke leiligheten før vi har analysert markedet i dagene før vi legger ut annonsen.

Milennial_markedsfall

Tørrlagte tog

Tidlig i juli tok jeg tog fra Oslo til Trondheim, videre til Grong og endte i Bodø. En reise på godt over 17 timer. Greit nok at å sove i kupé ansees som en tilleggsluksus på tusen kroner pluss og at du må betale ekstra for å sitte i togkafeen. Men at det ikke er drikkevann? Det fikk begeret til å renne over. I Sentral-Asia er det endeløse steppelandskapet kanskje ikke like majestetisk, men fasilitetene gjør togreisa langt mer interessant. Stappfulle kupeer, trange ganger og barn i sokkelesten, men også lunsjer med hjemmelaget plov til alle, tørket ost og – ikke minst – varmt vann til tebrygg og kalde vanndunker i alle endegangene. Den klare majoriteten av passasjerene på toget innlosjerer seg i sovekupeer på vei hjem, en reise som fort kan ta 55 timer på tvers av landet: Det går sakte. Men så er det også som om tida står stille når gangene fylles opp av alle menneskene som vil pusse tenner og vaske ansiktet før man kan krype tilbake i senga: Ingenting er bedre enn å bli vugget i søvn av et ulende tog. Hver gang jeg skal ta Vy-tog tenker jeg at det blir like deilig og fredfullt som dette.

Esel

Alle skal med

Før Arbeiderpartiet, var mor – hvert fall i min verden, og hun var klar i sin sak: Alle skal med. Vi var i Spania, fotballaget mitt og jeg, med mor som lagleder, hennes håndplukket følgesvenn og medforelder og mine to yngre brødre på slep. Dana-cup fikk vi ikke dra på. Nei, danskene drakk for mye, for tidlig. Men sommer, sol og cervezas i España? No problema. Vi skulle spille fotball, men det kom i andre rekke. I ett år hadde vi hatt ukentlige dugnader for å spare penger til turen. Ingen skulle betale mer enn andre, og alle skulle med, alltid og uansett hva – bortsett fra overbeskyttende foreldre.

Ulvemor