Akkurat nå

Jassa, jåså

Kvarg Nikolai Svartaasen

KLINK-BANG-BONG! I tett, tett tåke, so tett at toyotaen bad på sine slitne sommardekk om ikkje å køyre fortare enn 40 i 80-sona, hadde eg nettopp svinga av hovudvegen og inn på ein mindre grusveg. Nervane var tynnslitne. Heldigvis tok det ikkje mange minuttane før tåka plutseleg forsvann, og det var som ei ny verd opna seg. Det var da smellet kom. Lyden var ikkje motorproblem, men ein suicidal harepus i møte med motorvogn. Muy bien! Eg er ikkje kristeleg, men at det var ei slags gudegåve etter det perverse vêret, er det ikkje tvil om. Men korleis flår og førebur ein harepusar? Og når den er kjøt og bein, kva passar då best til? Fløytesaus? Det var fleire spørsmål enn svar, og fablinga om middagen hadde allereie sendt meg 100 meter forbi åstaden for drapet. Eg bråbremsa, og sommardekka fekk noko å gjere likevel. Men det var eit helvete å snu på den smale, bekmørke grusvegen. Hjartet måtte konkurrere med den imaginære smaken av harekjøt om å vere lengst opp i halsen. På veg tilbake saumfara eg området som ein svolten hauk. Men haren låg ikkje i vegen. Han sto omtrent der han gjorde før det hasardiøse spranget ut i vegen og peika snute til meg. Møtet med bilen var han tydelegvis herda mot, og for å gni litt ekstra maldonsalt i det opne såret mitt, dukka det ikkje berre opp éin spinnvill slektning i løpet av dei neste kilometrane, men ni! Ni harepusar med dødsforakt! Alle tok eit hopp ut i vegen rett føre bilen og spratt som eit prosjektil tilbake i lyng og sølvvier. Gud veit kva dei leikar eller finn på, men haremiddagen blei det ikkje noko av.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Tut og kjør

Det er en særskilt opplevelse å sitte bakpå en bilbergingsbil. Høyt hevet over veibanen, med vinden i håret og et friskt motorstopp i kroppen. Litt som å kjøre en førerløs bil, bare uten de juridiske kvalene. Da jeg en tidlig sommerdag møtte eieren av Volvo V50-en jeg hadde leid på Getaround, hadde jeg ikke sett for meg at nevnte bil få timer seinere ville havarere på E6, et par kilometer fra svenskegrensa. Riktignok hadde jeg leid den billigste bilen jeg kunne finne innenfor Ring 2, men opplevde både fartøyet og dets eier som både tillitvekkende og trivelige. – Er det noe jeg burde vite før jeg kjører av gårde? spurte jeg likevel, for sikkerhets skyld. Mitt nye bekjentskap, for anledningen ikledd havaianas, en åpen skjorte og en rufsete sveis, dro litt på svaret før han gliste og svarte: – Nei, nå tenker jeg at det bare er … tut og kjør! Tut og kjør, altså. Det ble en del av det første, men ikke så mye av det siste.

Pavelius S.

Fotball uten folk

Vi klarte det. Lille Norge vant mot Brasil – igjen. I 28 år har vi stått utenfor, mens andre land har konkurrert og rivalisert om å bli verdensmestere i fotball. I år er det annerledes. Takket være Haaland, Nyland, Nusa, Solbakken og resten av troppen skrives nå norsk fotballhistorie på ny. Vi ble ikke bare kvalifisert til VM, vi skal til kvartfinalen! Det er ingen sammenheng mellom folkerike land og suksess. Kapp Verde, en øystat med 600.000 innbyggere, kom til 16-delsfinalen, mens bitte lille Curaçao med sine 185.000 klarte å kvalifisere seg til mesterskapet. Hva skjedde med Kina og India? Sammen har de svimlende 2,9 milliarder mennesker og huser 35 prosent av jordas befolkning. Burde det ikke finnes nok av talenter der? Det blir selvfølgelig for enkelt å stille spørsmålet sånn. Fotball handler om kultur, infrastruktur og penger.

Jojozhina

Ro i sjela

I skrivende stund har Norge fortsatt ikke spilt kampen mot Brasil, og kampnervene har begynt å melde seg også for oss som ikke skal ut på gressmatta. Jeg har bestemt meg for å tro litt at Norge taper, for da kan jeg bare bli positivt overraska hvis vinner – og ikke skuffa når vi taper. Ikke alle vi fotballidioter har den spontane veltalenheten til en Bjørge Lillelien, så mitt andre tiltak for sjele­freden er å tenke på hvordan jeg skal håndtere resultatet. Sånn i tilfelle sjokkskade. Foreløpig har jeg kommet fram til dette: I tilfelle tap: Ja ja. Tenk at vi har kommet så langt, da. Det er respektabelt å tape mot det mestvinnende laget i historien, faktisk.

bjørge_96