Akkurat nå

Jassa, jåså

Kvarg Nikolai Svartaasen

KLINK-BANG-BONG! I tett, tett tåke, so tett at toyotaen bad på sine slitne sommardekk om ikkje å køyre fortare enn 40 i 80-sona, hadde eg nettopp svinga av hovudvegen og inn på ein mindre grusveg. Nervane var tynnslitne. Heldigvis tok det ikkje mange minuttane før tåka plutseleg forsvann, og det var som ei ny verd opna seg. Det var da smellet kom. Lyden var ikkje motorproblem, men ein suicidal harepus i møte med motorvogn. Muy bien! Eg er ikkje kristeleg, men at det var ei slags gudegåve etter det perverse vêret, er det ikkje tvil om. Men korleis flår og førebur ein harepusar? Og når den er kjøt og bein, kva passar då best til? Fløytesaus? Det var fleire spørsmål enn svar, og fablinga om middagen hadde allereie sendt meg 100 meter forbi åstaden for drapet. Eg bråbremsa, og sommardekka fekk noko å gjere likevel. Men det var eit helvete å snu på den smale, bekmørke grusvegen. Hjartet måtte konkurrere med den imaginære smaken av harekjøt om å vere lengst opp i halsen. På veg tilbake saumfara eg området som ein svolten hauk. Men haren låg ikkje i vegen. Han sto omtrent der han gjorde før det hasardiøse spranget ut i vegen og peika snute til meg. Møtet med bilen var han tydelegvis herda mot, og for å gni litt ekstra maldonsalt i det opne såret mitt, dukka det ikkje berre opp éin spinnvill slektning i løpet av dei neste kilometrane, men ni! Ni harepusar med dødsforakt! Alle tok eit hopp ut i vegen rett føre bilen og spratt som eit prosjektil tilbake i lyng og sølvvier. Gud veit kva dei leikar eller finn på, men haremiddagen blei det ikkje noko av.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Bæderommet 3

Vi er tilbake på gulvet der jeg satt omringet med papp, verktøy og en ferdig montert baderomshylle, og kikket nedi et stup – eller heller en rutsjebane av hvite fliser. Hvordan feste et 40 cm skap til en vegg med to eksisterende skruehull med 30 cm bredde? Med en montasjeskinne kunne jeg enkelt bare skrudd to skruer inn i de eksisterende hullene og hengt skinna på dem. Men i pakka lå det ingen sånn skinne!!! Skal jeg være helt ærlig, så husker jeg faktisk ikke hvordan jeg gjorde det. Det er mulig at det er slått inn en psykologisk forsvarsmekanisme, som når man fortrenger en traumatisk opplevelse. Men jeg husker at jeg boret inn i den tynne MDF-plata bakpå skapet. Her begynte jeg å gråte litt, for det gikk opp for meg at skapet mest sannsynlig ikke ville tåle sin egen vekt når jeg hang det opp.

Millennial_MacGyver

Bæderommet 2

Først, en rettelse: I gårsdagens spalte kom jeg i fare for å skrive at baderomsskapet manglet bruksanvisning. Dette er feil – jeg trenger heldigvis ikke bruksanvisning for å åpne en dør. Det riktige er at baderomsskapet som jeg kjøpte brukt, men som var nytt og lå i originalforpakningen, manglet monteringsanvisning. Og før vi går videre med historien, er det også greit å gjenta at å «bæde» er østkantslang for å klikke. Så: Man trenger altså ikke være så veldig smart for å få til å montere et baderomsskap uten monteringsanvisning, men å få det opp på veggen er det verre med. Se for deg: En 30 år gammel kvinne som sitter på stuegulvet en sein kveld, omgitt av papp, skruer og diverse verktøy. Håret hennes er bustete, mørke ringer tegner seg under øynene, liksom dryppende ned mot dirrende kinn. Det er meg, ja.

Millennial_rainman

Bæderommet

Å «bæde» er østkantslang for å klikke på noe. Mer om det seinere. Jeg er mildt sagt jævlig selvgod når jeg kjøper et ubrukt baderomsskap på finn.no. For nye baderomsmøbler er dyrt. 6000 kr for et nytt skap! For et ran. Mitt nye bruktkjøpe ubrukte baderomsskap i eikefarget MDF, får jeg for 1000 kr. Å, som jeg hoverer over postdisken på Coopen. Når jeg åpner pakka, ser jeg at det ikke er noen monteringsanvisning.

Millennial_rainman