DebattIdrett

Avlys kampen!

Peder M. Lysestøl (Faglitterær forfatter)

Den israelske staten er i gang med sitt folkemord på Gaza. Samtidig skal Norge spille landskamp mot det israelske landslaget 11. oktober. Dette skjer på et tidspunkt der presset mot okkupasjonsstaten øker over hele verden. Hvordan er det mulig at den norske regjeringen og Norges Fotballforbund i en slik situasjon vil bidra til å gi den israelske staten positiv oppmerksomhet? Fotballkampen representerer fredelig kappestrid – mot en terrorstat? Store deler av det norske folket fortviler. Dette vil vi ikke være med på.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Charlie kirk

Ingen martyr

Det er nesten gått inflasjon i begrepet «martyr» etter mordet på den amerikanske aktivisten Charlie Kirk. Ikke minst har man sett dette i deler av den kristelige pressen i Norge. I Klassekampen lørdag 20. september hamrer redaktøren i en av disse avisene, Vebjørn Selbekk i Dagen, inn sitt budskap over to avissider, uten forbehold: Charlie Kirk er en martyr. Slik bidrar Selbekk til å utvanne, forflate og fordumme et begrep som har vært viktig både i kirkehistorien og kulturhistorien. Språkhistorisk betyr ordet «vitne» og blir også definert som «blodvitne». Det er betegnelsen på en person som har blødd og/eller dødd for en viktig sak, først og fremst for sin religiøse tro.

Nils-Petter Enstad
Språk

Ad sinistram

I Klassekampen 20. september slår Zeb Bacary Stenseng-Molven «Et slag med og for venstrehånden» – om negative holdninger knyttet til venstre – latin sinistra. Det har en grei forklaring. Romerne overtok etruskernes spådomsskikker, og en av metodene var å tolke fuglenes flukt ved soloppgangen i øst. Hvis fuglene lettet fra trærne og fløy ad dextram, ‘mot det varme sør’, var det et godt tegn. Fra Proto-West Germanic *rihtijan (tysk richter) har engelsk fått right, som både betyr ‘høyre’ og ‘rett/riktig’.

Iver Huitfeldt
Velferd

En tannløs tannhelse­reform

Det er tilløp til debatter om tannhelse i Norge, men de drukner raskt i andre akutte saker og frykten for reformkostnader. Vi roser oss for å være blant verdens beste helsestell, men fremdeles regnes ikke tennene som en del av kroppen – i motsetning til i mange andre land. Blir du syk eller skadet i Norge, dekker fellesskapet utgiftene utover egenandel. Men tannbehandling må du stort sett betale selv, med unntak av enkelte alvorlige inngrep. Resultatet er at en snart utdøende gruppe eldre taust avfinner seg med en urett som det er vanskelig å finne en forklaring på – annet enn at man vil spare penger. Dessuten mangler høyrøstede og sterke pressgrupper som taler deres sak. Dette henger sammen med en tannhelsepolitikk og overraskende behandlingspraksis som satte dype spor.

Bjørn Øyvind Engh