Dagboka

Jakt?

Ole Magnus Rapp

Klima- og miljødepartementet har lagt fram en plan for å redde den rødlista villreinen, som det vinterstid finnes cirka 20.000 av i Sør-Norge. Tiltakene gjelder områdene Rondane, Knutshø og Snøhetta og går ut på å redusere menneskelig aktivitet i områdene samt generelt legge til rette for økt villrein-trivsel. Samtidig blir det hvert år jaktet villrein. Ifølge Norsk Villreinsenter er jakt en lang historisk praksis for både matauk og for å ta vare på jegerkulturen. Statistisk sentralbyrå kan fortelle at det i fjor ble skutt 3269 villrein i Norge, det laveste uttaket på 50 år.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

KI, du?

Hva driver utviklingen av kunstig intelligens (KI), og byggingen av datasentre Norge rundt? Du. Det inntrykket skapes i en NRK-artikkel som inneholder tvilsomme påstander. Det hevdes at «alle» vil ha KI, mange bruker det «nærmest hemningsløst», og «vår egen bruk av KI [har] mye av skylda for disse datasentrene». De to første påstandene mangler kildebelegg, og den siste «bekreftes» av daglig leder i Norsk datasenterindustri. Det er som å spørre en pølsemaker om han tror folk vil ha pølser. Det er riktig at bruken øker. Ifølge SSB har 69 prosent mellom 16 og 79 år brukt KI. Det er ikke «alle», selv ikke gjengitt med hermetegn.

Bjørn S. Kristiansen

Bak mål

I dokumentet «Grøn bok», la regjeringa nyleg fram status for om Noreg kjem til å nå klimamål, som er sett for 2030. Klokka går fort, og det sørgelege svaret er at truleg vil me ikkje nå målet. Anslaget viser, ifølge den grøne boka, at Noreg vil ha utslepp på 11,1 tonn CO2 meir enn forpliktingane opnar for i perioden 2021–2030. Dette er 2,7 tonn betre enn i fjor. At framskrivingane er lågare enn i fjor, skuldast mellom anna at ein no trur på ei raskare teknologiutvikling for tunge køyretøy, som vil fjerna meir CO2 frå rekneskapen enn ein tidlegare trudde. I tillegg bidrar ei metodeendring for å berekna metanutslepp frå sau til at det ser betre ut enn i fjor, ifølge dokumentet. I lang tid har ein viktig norsk strategi for å nå klimaforpliktingane, vore å kjøpa såkalla klimakvotar for andre EU- og EØS-land. For ein rik stat kan det høyrast ut som ein behageleg måte å komma i mål med eigne klimamål på.

Anne Kari Hinna

Babylon

I år er det 95 år siden den første personen gjennomgikk hormonell og kirurgisk kjønnsbekreftende behandling. Pasienten var Dora Richter, født i Böhmen i 1892. Hun flyttet etter hvert til Berlin, der hun kom i kontakt med Magnus Hirschfeld og hans Institut für Sexualwissenschaft. I 1931 gjennomførte instituttets kirurg Ludwig Levy-Lenz feminiserende inngrep på henne, og hun levde som kvinne til sin død i 1966. Det er vanskelig å fatte nå i ettertid, men mellomkrigstidas Berlin var faktisk et blomstringssted for skeiv kultur og forskning. ­Hirschfeld-instituttet var banebrytende internasjonalt. Hirschfeld selv var homofil og hadde siden 1897 ledet den første åpne homofile organisasjonen, Wissenschaftlich-humanitæres Komitee. Hirschfeld og instituttet ble et yndet hatobjekt for den framvoksende nazi-bevegelsen.

Pål Hellesnes