DebattHistorie

USA og Nato – og Sabra og Shatila

I et debattinnlegg 15. september skrev Hans Pécseli om Sabra- og Shatila massakrene. Kronikken avsluttes med en lite kjent historie, der en uavhengig rettsprosess i Belgia mot de ansvarlige for massakrene ble lagt død som følge av press fra USA og Nato. Donald Rumsfeld, den gang USAs forsvarsminister, ga Belgia et brutalt ultimatum: «It is your goddamned Sharon trial or Nato headquarters, you choose!». Belgia ga etter for presset og rettssaken ble skrinlagt. Likevel ble innlegget plassert under emneknaggen «Israel og Palestina». Nato og USA er utelatt i den redaksjonelle innrammingen av innlegget. Dette er ikke tilfeldig. Rammene vi bruker for å omtale Palestina-spørsmålet knyttes nesten alltid eksklusivt til Israel. Dermed fortrenges stormaktenes rolle, og den bredere virkeligheten blir usynlig for folk flest. Språket former oss og kan enten begrense eller utvide vår virkelighetsforståelse. Det som ikke passer inn i de etablerte rammene, forblir tilnærmet usynlig og utelatt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Lesing

Men kva skal menn lese?

Pisa-tala uroar. Skolen må skjerpe seg, foreldra må stille opp, mobilen må bort. Gutane skal meistre teksten, og mennene må tilbake til bøkene. Men kven tek ansvar for at dei finn forteljingar som fengjer? Etter tjue år som skrivar i utlandet vart eg lektor i vidaregåande og melde meg inn i Den norske Bokklubben for å lese meg opp på norsk litteratur. Å bli kjend med Nina Lykke og møte att Isabel Allendes gudgitte forteljeevne var to rikdommar eg ikkje ville vore utan. Likevel fekk eg raskt kjensla av at eg som mann ikkje høyrde til målgruppa. Mitt inntrykk var at åtte av ti bøker vende seg mot kvinnelege lesarar.

Kjønnsforskning

Kjønns­forsk­ningen står sterkt

Jeg er helt enig med Kjersti Ericsson når hun i Klassekampen 10. oktober skriver om den viktige kampen for likestilling i det norske samfunnet. Vi har kommet langt siden 1970, men det betyr ikke at regjeringen bremser arbeidet. Forskningsprosjekter med kjønnsperspektiv har blitt betydelig styrket de siste årene. Det viser også Forskningsrådet egne tall. Antall forskningsprosjekter med kjønnsperspektiv er nesten doblet de siste ti årene. Prosjekter med kjønn som hovedproblemstilling har økt enda mer.

Språk

Nynorsk­ef­fekten?

Jeg leste professor Øystein A. Vangsnes sin artikkel «Nynorskeffekten» 7. oktober med interesse. Som stolt halv fjording vil jeg peke på andre faktorer som kan forklare de svært gode skoleresultatene: I statistikker fra da Sogn og Fjordane fortsatt var et fylke, hadde de lavest antall skilsmisser i landet, minst selvmord og blant de aller laveste eller laveste når gjelder rusavhengighet og generell kriminalitet. Kan man ikke bare si at Sogn og Fjordane er en del av landet med relativt harmoniske familier og individer og at dette også gir klare utslag i skoletrivsel og -prestasjoner?.