Det er noe eget med kunsten i den tyskspråklige delen av verden – det står alltid noe på spill. Det minner litt om russisk litteratur: Enda russerne lever i konstant krise og uten støtteordninger – selv i dag overlever de færreste som forfattere – blir bøkene deres stadig bedre. Det er lett å peke på det samme hos Munch og Strindberg: Jo verre de har det, jo sterkere kunst lager de.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
