Kulturuka

Kaffefrekk

Med stort mot fortsetter Elfriede Jelinek å utfordre østerrikernes selvbilde.

Hannah Bull Thorvik
UHÅNDGRIPELIG: Elfriede Jelineks romaner er merkelige. Hun er nærmest umulig å få tak på – med ordspill, vitser, abstraksjoner og ville innfall som nekter å underordne seg et tradisjonelt plott. Foto: Sophie Bassouls, GettyUHÅNDGRIPELIG: Elfriede Jelineks romaner er merkelige. Hun er nærmest umulig å få tak på – med ordspill, vitser, abstraksjoner og ville innfall som nekter å underordne seg et tradisjonelt plott. Foto: Sophie Bassouls, Getty

Det er noe eget med kunsten i den tyskspråklige delen av verden – det står alltid noe på spill. Det minner litt om russisk litteratur: Enda russerne lever i konstant krise og uten støtteordninger – selv i dag overlever de færreste som forfattere – blir bøkene deres stadig bedre. Det er lett å peke på det samme hos Munch og Strindberg: Jo verre de har det, jo sterkere kunst lager de.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Ved veis ende

Dag Seierstad (1936–2026)

Kunst

I Paris stilte Ragnhild Keyser ut med Pablo Picasso. Her hjemme ble hun kalt en maler­kunstens stivkrampe­pa­sient, og verkene karak­te­risert som «kubistisk barnesnak».

Bøker

Bjørneboe er sentral i fortel­lingen om Torgersen, mener Bjørn Olav Jahr