DebattVenstre

Venstre må finne tilbake til sine røtter!

Geir Kjell Andersland (Tidligere leder av Hordaland Venstre og tidligere gruppeleder for Venstre i Vestland fylkesting)
NØDUTGANG: Vri til venstre. NØDUTGANG: Vri til venstre.

Venstres dårlige valgresultat ved stortingsvalget må føre til en grundig intern evaluering. For min del er jeg ikke i tvil om at en hovedgrunn til det nedslående utfallet, skyldes Venstres gjentatte forsikringer om at en stemme til Venstre ville betyr en stemme til en ny borgerlig regjering. Men hvilken «borgerlig» regjering?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Israel og palestina

Sabra og Shatila

Den 16. september markerer årsdagen for den tre dager lange massakren i de palestinske flyktningleirene Sabra og Shatila i Libanon. Øyenvitner og utenlandske journalister som fikk adgang til leirene, har fortalt om ufattelige grusomheter, der kanskje så mange som 3500 menn, kvinner og barn ble drept. Hvilken gruppe som stod bak er kjent, men de konkrete gjerningspersonene er aldri blitt identifisert. De fleste tilhørte Libanons falangistmilits, en fascistisk kamporganisasjon opprettet i 1936 etter mønster fra general Francos Spania. På denne tiden var store deler av Libanon okkupert av Israel, som både bevæpnet og delvis finansierte militsen. Israel avviser ethvert ansvar for massakrene, og peker blant annet på at det ikke finnes noen skriftlig ordre eller dokumentasjon som direkte knytter dem til forbrytelsene.

Hans Pécseli
Informasjon

Svar til Bråten

I et motinnlegg til vår kronikk i Klassekampen 10. september spør Lars Audun Bråten (12. september): «Hva er desinformasjon?». Hans innlegg er et godt eksempel på hvor langt begrepsforvirringen har kommet. Spørsmålet om hvordan skattesystemet skal innrettes, dreier seg nettopp ikke først og fremst om fakta, men om politiske oppfatninger. På samme måte har norske Nato-motstandere et legitimt politisk standpunkt, og kan ikke automatisk beskyldes for å være ofre for russisk desinformasjon.

Tereza Østbø Kuldova og Jardar Østbø
Fattigdom

La trygdede tjene mer uten at støtten reduseres

Jeg har sett på Thomas Seltzers program om fattigdom i Norge. Der, som i flere andre sammenhenger, kom et ønske tydelig fram: at trygdede og sosialhjelpsmottakere ønsker å få lov til å tjene litt mer før støtten reduseres. Dette er ikke et urimelig ønske. I dag kan en uføretrygdet tjene inntil 0,4 G – rundt 47.000 kroner i 2025 – uten å få avkorting i ytelsen. Det er ikke mye, særlig når vi vet at mange uføre og sosialhjelpsmottakere lever med svært trang økonomi. Hvis politikerne virkelig ønsker å få flere trygdede ut i arbeid, bør de legge bedre til rette for det. Å øke grensen for hvor mye man kan tjene uten å miste trygd, ville være en klok og enkel løsning. Det ville gjøre det mer attraktivt å prøve seg i arbeid, samtidig som det ga en sårt tiltrengt mulighet for å bedre inntekten for dem som har minst. Dette er et ønske som burde kunne samles støtte fra politikere i alle partier.

Anne Kjølstad