DebattIsrael og palestina

Sabra og Shatila

Hans Pécseli (Oslo)
FORTVILELSEN: Shatila 18. september 1982. FORTVILELSEN: Shatila 18. september 1982.

Den 16. september markerer årsdagen for den tre dager lange massakren i de palestinske flyktningleirene Sabra og Shatila i Libanon. Øyenvitner og utenlandske journalister som fikk adgang til leirene, har fortalt om ufattelige grusomheter, der kanskje så mange som 3500 menn, kvinner og barn ble drept. Hvilken gruppe som stod bak er kjent, men de konkrete gjerningspersonene er aldri blitt identifisert. De fleste tilhørte Libanons falangistmilits, en fascistisk kamporganisasjon opprettet i 1936 etter mønster fra general Francos Spania. På denne tiden var store deler av Libanon okkupert av Israel, som både bevæpnet og delvis finansierte militsen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Venstre

Venstre må finne tilbake til sine røtter!

Venstres dårlige valgresultat ved stortingsvalget må føre til en grundig intern evaluering. For min del er jeg ikke i tvil om at en hovedgrunn til det nedslående utfallet, skyldes Venstres gjentatte forsikringer om at en stemme til Venstre ville betyr en stemme til en ny borgerlig regjering. Men hvilken «borgerlig» regjering? Slik meningsmålingene lenge hadde vist, ville en borgerlig regjering måtte bli dominert av Fremskrittspartiet og også inkludere et KrF, som har utviklet seg til et erkekonservativt religiøst parti. Partiet som tidligere bygget på allmenn nestekjærlighet og romslighet, har blitt et parti preget av intoleranse overfor Pride-bevegelsen, særlig transpersoner, og uvilje til å fordømme Israels forbrytelser i Palestina. Fremskrittspartiet står for en klimapolitikk og en innvandringspolitikk som befinner seg i et dramatisk motsetningsforhold til Venstres politikk. Likevel drev Venstre en valgkamp som for de fleste måtte oppfattes som at det viktigste var å erstatte Jonas Gahr Støres regjering med en regjering som nettopp inkluderte Frp og KrF. Riktignok gjorde Venstres partileder et poeng av at Venstre aldri ville støtte Sylvi Listhaug fra Frp som statsminister, bare Erna Solberg.

Geir Kjell Andersland
Informasjon

Svar til Bråten

I et motinnlegg til vår kronikk i Klassekampen 10. september spør Lars Audun Bråten (12. september): «Hva er desinformasjon?». Hans innlegg er et godt eksempel på hvor langt begrepsforvirringen har kommet. Spørsmålet om hvordan skattesystemet skal innrettes, dreier seg nettopp ikke først og fremst om fakta, men om politiske oppfatninger. På samme måte har norske Nato-motstandere et legitimt politisk standpunkt, og kan ikke automatisk beskyldes for å være ofre for russisk desinformasjon.

Tereza Østbø Kuldova og Jardar Østbø
Fattigdom

La trygdede tjene mer uten at støtten reduseres

Jeg har sett på Thomas Seltzers program om fattigdom i Norge. Der, som i flere andre sammenhenger, kom et ønske tydelig fram: at trygdede og sosialhjelpsmottakere ønsker å få lov til å tjene litt mer før støtten reduseres. Dette er ikke et urimelig ønske. I dag kan en uføretrygdet tjene inntil 0,4 G – rundt 47.000 kroner i 2025 – uten å få avkorting i ytelsen. Det er ikke mye, særlig når vi vet at mange uføre og sosialhjelpsmottakere lever med svært trang økonomi. Hvis politikerne virkelig ønsker å få flere trygdede ut i arbeid, bør de legge bedre til rette for det. Å øke grensen for hvor mye man kan tjene uten å miste trygd, ville være en klok og enkel løsning. Det ville gjøre det mer attraktivt å prøve seg i arbeid, samtidig som det ga en sårt tiltrengt mulighet for å bedre inntekten for dem som har minst. Dette er et ønske som burde kunne samles støtte fra politikere i alle partier.

Anne Kjølstad