Blant valgets store tapere finner vi Øystein Stray Spetalen, Christen Sveaas og andre milliardærer som har pøst millioner over borgerlige partier og aksjoner i et forsøk på å få kuttet egen formuesskatt. Hadde det lyktes, ville avkastningen på investeringene vært stor. I stedet må de nå anses som tap.
Allerede abonnent? Logg inn
Hvordan skal vi møte det faktum at flere unge gutter lener seg mot populistiske høyre? I et av verdens mest likestilte land øker den politiske forskjellen mellom unge gutter og kvinner. Mens unge kvinner fortsatt er opptatt av miljø og klima, mener flere unge menn at likestillingen har gått for langt, og de er mindre opptatt av klimakrisa enn for bare fire år siden. I min vennegjeng diskuterer vi for tida hvordan vi skal møte det faktum at flere unge menn er mer konservative og har til tider skremmende holdninger. Jeg mener vi skal møte dem med saklighet, fakta og inkludering framfor å kansellere dem. Altfor ofte hører jeg venner fortelle at de har mistet kontakt med noen i sin omgangskrets fordi de var rasister eller hadde andre omstridte holdninger. Vi velger å snu ryggen til dem og gjør narr av dem for å være dumme eller incels. Jeg tror det er lett å velge den taktikken. Likevel frykter jeg et samfunn hvor vi unngår mennesker som provoserer oss, som kun fører til at de finner et annet fellesskap som er mørkere enn holdningene de allerede har. Men hvem er jeg til å prate.
Lara RashidNokre tykkjer det er synd at det er så mange som sit heime i staden for å røyste i stortingsvalet. Eg tykkjer eigentleg ikkje det. Eg tenkjer eigentleg at det er veldig imponerande og flott at nesten 80 prosent av alle folk faktisk går og røystar. Tenk på kor mange rare og forskjellige folk som finst. Fire av fem av dei brukar ganske mykje tid på å reise til eit vallokale, stå i kø ei god stund, og så leggje ein røystesetel som nesten hundre prosent sikkert ikkje vil avgjere noko som helst i valurna. Det er imponerande og vakkert. At tjue prosent ikkje gjer det, er også heilt greitt.
Aleksander ÅsnesDet er lett å bli nostalgisk til en tid da valgkampen ikke var preget av some-influensere, kommersiell påvirkning og kjøttkakeindeks. Redaktørstyrte medier var viktig, og det å stemme på valgdagen et høytidelig ritual. Folk pyntet seg og sto i køen sammen med resten av nabolaget for å legge sin seddel i urna. Kanskje bidro dette sosiale trykket til at flere enn i dag deltok i demokratiet: Fra 1965 til 1989 var valgdeltakelsen over 80 prosent, og enkelte år på over på 85 prosent. I 2021 stemte derimot 77 prosent av de stemmeberettigede. Det betyr at hele 23 prosent, nesten en fjerdedel, lot være å delta. Spol fram til i dag: Folk irriterer seg over dum valgkamp og går på kjøpesenteret for å stemme tidig for slippe unna valgkampen, som gjør at partiene neste gang sannsynligvis starter enda tidligere.
Frida Holsten Gullestad