Dagboka

Valet

Nokre tykkjer det er synd at det er så mange som sit heime i staden for å røyste i stortingsvalet. Eg tykkjer eigentleg ikkje det. Eg tenkjer eigentleg at det er veldig imponerande og flott at nesten 80 prosent av alle folk faktisk går og røystar. Tenk på kor mange rare og forskjellige folk som finst. Fire av fem av dei brukar ganske mykje tid på å reise til eit vallokale, stå i kø ei god stund, og så leggje ein røystesetel som nesten hundre prosent sikkert ikkje vil avgjere noko som helst i valurna. Det er imponerande og vakkert.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Dagboka

Buekorps

Lørdag var buekorpsenes dag, og gatene i Bergen sentrum var stappfulle. Det er et sikkert vårtegn å se unge gutter marsjere med tregevær, trommende på den samme, evinnelige marsjen, allerede fra april av. Buekorpsenes dag er likevel noe ekstra spesielt fordi det bare arrangeres hvert fjerde år. Takk og lov for det, hadde jeg nær sagt. Ikke alle (les: meg) er like begeistret for å møte på dundrende buekorps hvor enn du går. Selv ikke i små snarveier gjennom trange smau slipper man unna. Min uvilje mot buekorps er noe jeg raskt lærte å holde for meg selv etter at jeg flyttet til Bergen. Det rykket nemlig i bergensernes leppe hvis jeg kom med noen sleivete kommentarer.

Fakta

I år fyller Statistisk sentralbyrå (SSB) 150 år. Den viktige institusjonen som held til i Oslo og Kongsvinger, sprang ut av Tabellkontoret i Indredepartementet i 1876. Byrået har samla og systematisert fakta om samfunnet sidan den tid, og har sidan starten utvikla nye metodar for arbeidet sitt. Det norske byrået var for eksempel tidleg ute og møtte internasjonal motstand då den første direktøren tok til orde for bruk representative utval i det statistiske arbeidet. Fakta om lønn, formue og levekår har SSB levert i tiår. I 1910 kom første alkoholstatistikk, året etter begynte byrået å samla inn prisar på forbruksartiklar. Eit par tiår seinare hadde dei utvikla konsumprisindeksen. I 1950 blei den viktige forskingsavdelinga i SSB oppretta, der arbeidet med nasjonalrekneskapen og konjunkturar stod sentralt i åra som kom. I 1958 fekk byrået, som det første i Europa, si eiga datamaskin.

Bunad

Grace Bullen har bodd i Fredrikstad siden hun var fire år. Bryteren har innkassert fem EM-gull for Norge, en OL-bronse, og både sølv og bronse i VM. Men da hun la ut en video av seg selv i Østfold-bunad på Instagram på 17. mai, ble kommentarfeltet fylt med helt andre kommentarer enn heia-rop. «Gud hjelpe Europa». «Vår kultur er ikke ditt kostyme». «Du er afrikansk og hører til i Afrika».