Teater

Meditasjon i kollisjon

Tekst og regi er på kollisjonskurs i Det Norske Teatrets oppsetning av Jon Fosses «Vinter».

Julie Rongved Amundsen
ULLENT: Det er vanskelig å få grep om hva regissøren egentlig vil med «Vinter», skriver Klassekampens anmelder. Foto: Kurt van der ElstULLENT: Det er vanskelig å få grep om hva regissøren egentlig vil med «Vinter», skriver Klassekampens anmelder. Foto: Kurt van der Elst

Vinter

Det Norske ­Teatret, Oslo

Av: Jon Fosse

Regissør: Lisaboa Houbrechts

Komponister: Bert Cools og Stijn Cools

Med: Kyrre Hellum, Tani Dibasey, Carl Martin Eggesbø

I Jon Fosses skuespill «Vinter», som hadde urpremiere i 2000, møtes en kvinne og en mann på gata. Kvinnen framstår lettere forvirret, og hun hekter seg på mannen, insisterer på å være «dama» hans og blir med ham til hotellrommet han bor på. Mannen på sin side sier ikke nei, men lar kvinnen ta kontroll og underlegger seg hennes innfall. Når hun forlater ham, har han mistet alt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Teater

Teater

Snødron­ninga

Ei komplisert historie der oppleving og magi blir viktigare enn sjølve forteljinga.

Teater

Les Miserables

Les Misérables er godt gjennomført ­teater, men de kunne utfordret seg selv mer både i tekstlesning og estetikk.

Dans

Láhppon/Lost 

«Láhppon/Lost» en brutal og nervepirrende forestilling om kolonialisme og motstand.