DagbokaDagbok

Kjøttkake

Frida Holsten Gullestad

Det er lett å bli nostalgisk til en tid da valgkampen ikke var preget av some-influensere, kommersiell påvirkning og kjøttkakeindeks. Redaktørstyrte medier var viktig, og det å stemme på valgdagen et høytidelig ritual. Folk pyntet seg og sto i køen sammen med resten av nabolaget for å legge sin seddel i urna. Kanskje bidro dette sosiale trykket til at flere enn i dag deltok i demokratiet: Fra 1965 til 1989 var valgdeltakelsen over 80 prosent, og enkelte år på over på 85 prosent. I 2021 stemte derimot 77 prosent av de stemmeberettigede. Det betyr at hele 23 prosent, nesten en fjerdedel, lot være å delta.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Dagboka

Gutta

Hvordan skal vi møte det faktum at flere unge gutter lener seg mot populistiske høyre? I et av verdens mest likestilte land øker den politiske forskjellen mellom unge gutter og kvinner. Mens unge kvinner fortsatt er opptatt av miljø og klima, mener flere unge menn at likestillingen har gått for langt, og de er mindre opptatt av klimakrisa enn for bare fire år siden. I min vennegjeng diskuterer vi for tida hvordan vi skal møte det faktum at flere unge menn er mer konservative og har til tider skremmende holdninger. Jeg mener vi skal møte dem med saklighet, fakta og inkludering framfor å kansellere dem. Altfor ofte hører jeg venner fortelle at de har mistet kontakt med noen i sin omgangskrets fordi de var rasister eller hadde andre omstridte holdninger. Vi velger å snu ryggen til dem og gjør narr av dem for å være dumme eller incels. Jeg tror det er lett å velge den taktikken. Likevel frykter jeg et samfunn hvor vi unngår mennesker som provoserer oss, som kun fører til at de finner et annet fellesskap som er mørkere enn holdningene de allerede har. Men hvem er jeg til å prate.

Lara Rashid

Valet

Nokre tykkjer det er synd at det er så mange som sit heime i staden for å røyste i stortingsvalet. Eg tykkjer eigentleg ikkje det. Eg tenkjer eigentleg at det er veldig imponerande og flott at nesten 80 prosent av alle folk faktisk går og røystar. Tenk på kor mange rare og forskjellige folk som finst. Fire av fem av dei brukar ganske mykje tid på å reise til eit vallokale, stå i kø ei god stund, og så leggje ein røystesetel som nesten hundre prosent sikkert ikkje vil avgjere noko som helst i valurna. Det er imponerande og vakkert. At tjue prosent ikkje gjer det, er også heilt greitt.

Aleksander Åsnes

Algoritme

Nylig gikk jeg inn på Spotify for å surfe litt i ny musikk. Det øverste banneret hadde en anbefaling til meg, registrerte jeg så vidt. Men før jeg klikket meg videre, måtte jeg stanse forferdet. Spotify, de dustene, anbefalte meg podkasten «Gutta». Jeg kan ikke legge skjul på at jeg ble ganske fornærmet, men også litt forbauset. Fungerer algoritmene så dårlig at de tror jeg, som stort sett hører på podkaster om venstresidepolitikk, virkelig er i «Gutta» s målgruppe? Eller var dette et hederlig forsøk på å få meg ut av ekkokammeret mitt, tilby meg et annet perspektiv, få meg til å utfordre og kritisk eksaminere mine egne fordommer? «Vi burde alle trene algoritmene våre ved å like ting på sosiale medier som vi egentlig ikke liker», påpekte en kollega da jeg tok opp hendelsen på kontoret. Det er absolutt et poeng. Men for min del, kvinne i midten av 30-årene, vil det bety at jeg må like mer – ikke mindre – av folk som viser meg hvordan jeg kan trene ansiktsmusklene for å få bukt med smilerynker rundt munnen, hvordan jeg kan begynne på pilatesstudio for å motvirke slapp rumpe, samt stilmessige tips og triks for å unngå å avsløre at jeg er millenial – tydeligvis det flaueste man kan være i motebildet akkurat nå.

Pernille Ekornrud Grøndal