DebattIsrael og palestina

Info-krigen om Gaza

Finn Iunker etterspør informasjon om desinformasjon om krigen på Gaza i Klassekampen 27. august, og da særlig israelsk desinformasjon, ut fra et premiss om at jeg utelukkende viser til propalestinsk desinfo. Det er feil. Omfanget av desinformasjon i Gaza-krigen er massivt og komplekst. Det pågår en informasjonskrig der Israel, Hamas, ulike grupper på bakken og en rekke regionale og internasjonale aktører er involvert. Både i krigen i Ukraina og i Gaza ser vi et historisk høyt nivå av desinformasjon med bilder, videoer og påstander som spres lynraskt på sosiale medier uten redaksjonell kontroll eller kvalitetssikring. Journalister har omtalt dette som den mest krevende desinformasjonskrisen de har stått i, fordi feilinformasjon ikke bare forvirrer. Den bidrar også til å forsterke sosiale og politiske spenninger. Derfor er det viktig å forstå desinformasjon som et strukturelt trekk ved konflikt. Krigen i Gaza er både en lokal, regional og global konflikt, og det gjenspeiles i informasjonsstrømmen. Da gjør det vanskelig for vanlige folk å orientere seg.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Bistand

Feil grunnlag for kutt i global utdanning

I sommer kunngjorde Ap-regjeringen i Klassekampen at den kutter støtten til verdens største globale utdanningsfond (GPE). Utviklingsminister Åsmund Aukrust begrunnet beslutningen med at to tredeler av midlene går til mellominntektsland, og at pengene heller bør kanaliseres gjennom organisasjoner som Unicef eller Redd Barna. Begge argumentene bommer. For det første er det feil at to tredeler av støtten går til mellom­inntektsland. Over halvparten av GPEs finansiering går til lavinntektsland, de fattigste landene i verden. Over 70 prosent av barna som ble nådd gjennom GPE de siste fem årene lever i land preget av konflikt og sårbarhet. For det andre overser regjeringen GPEs styrke. Fondet styrker nasjonale utdanningssystemer gjennom samarbeid mellom myndigheter, lærere, elever og sivilsamfunn. Målet er at landene selv skal lede utviklingen. I juni i år annonserte 44 partnerland at de øker egne investeringer i utdanning med 238 milliarder dollar de neste fire årene. Men de fattigste og mest sårbare landene er mest avhengige av den internasjonale solidariteten som Norge nå melder seg ut av. Aukrust setter opp en falsk motsetning når han framstiller støtte til organisasjoner som Redd Barna som et alternativ til GPE.

Flykvoter

Flykvoter – en dårlig ide!

Maria Tøsse Pihlstrøm (11. august) har intensjoner og ambisjoner som jeg fullt ut deler, men jeg er ganske sikker på at det å innføre kvoter snarere vil øke Frps oppslutning. Det er vanskelig å lage kvotesystemer som ikke virker firkanta for de som flyr og ødelegger deres «frihet». De som ikke flyr selv vil ikke få med andre til å støtte ordningen, så da har et forslag om kvoter ingen sjanse til å bli vedtatt. En bedre idé er å legge en høy og stigende avgift på flybensin. Da vil de som «må» fly ta regninga og begynne å etterspørre et høyhastighetsnattog til Provence, Alicante og Aten. Hvis man deler ut avgiftsinntektene med en lik andel til alle, så vil de som ikke flyr få en ren netto inntektsøkning, en klimabonus.

Islam

Islam for dummies

Jeg reagerer sterkt på Unge Venstres utspill om å gjøre statsstøtte til et teologisk pressmiddel. Forslaget om å kutte statsstøtten til muslimske trossamfunn rammer nettopp de miljøene som faktisk forsøker å drive endring. Å tro at en verdensreligion blir mer progressiv av at noen truer med pengesekken, er politisk latskap og en avsporing. Det samme gjelder stortingspresident Masud Gharahkhanis uttalelse i Dagsavisen om at skeive muslimer bør kunne gifte seg i moskeen, som i Den norske kirke. Gharahkhanis ønske bygger på en grunnleggende feil antakelse: at moskeen er en kirke. Islam har nemlig ingen vigselsinstitusjon, presteskap, kirkelige hierarkier og ingen organer som kan vedta teologiske endringer. Imamer kan ha vigselsrett i Norge, men kun når trossamfunnet søker om det.