Siden 2012 har kraftoverskuddet i Norge i snitt vært på rundt 15 terawattimer (TWh). Det tilsvarer rundt 10 prosent av årlig kraftproduksjon. Men det kan være en saga blott:
- Planlagte datasentre som har fått reservert kraft eller står i kø for kraft fra Statnett, vil øke kraftforbruket med rundt 50 TWh eller tre ganger overskuddet.
- Ammoniakk- og hydrogenprosjekter kan ta kraft på rundt 45 TWh.
- Elektrifisering av oljesektoren vil ytterligere kreve rundt 10 TWh.
Det framkommer av en rapport fra kunnskapssenteret De Facto, med grunnlag i data fra Statnett.
– Dagens tildelingsregime for kraft baserer seg på om prosjekter er klare for å realiseres, uten å tenke gjennom hva vi som samfunn trenger. Dermed spises kraftoverskuddet opp, sier utreder Isak Lekve i De Facto.
Vil trekke i bremsen
Det er partiet Rødt som har bestilt rapporten. Med utgangspunkt i funnene varsler Rødt-leder Marie Sneve Martinussen at de vil endre tildelingssystemet for kraft.
– Systemet er rigget for å gi et oppblåst kraftbehov og å bruke den på ting som ikke er samfunnsnyttig eller skaper arbeidsplasser, sier Martinussen.
Hun viser til at ett eneste prosjekt, Googles planlagte datasenter i Skien, har søkt om 7,5 TWh årlig, tilsvarende rundt 5 prosent av Norges totale kraftproduksjon. Partiet ønsker tre tiltak:
- Midlertidig stans i nye datasentre og etablering av et konsesjonssystem for bygging av nye.
- Endring av tildelingssystemet for kraft, der det skal legges vekt på samfunnsnytte, arbeidsplasser og naturhensyn.
- Stans i ytterligere elektrifisering av norsk sokkel.
Først til mølla
I dag styres krafttildelingen til ulike prosjekter gjennom et «først til mølla»-prinsipp. Statnett har en tilkoplingsplikt til prosjekter som trenger kraft. Det viktigste kriteriet som stilles, er hvorvidt prosjektene er «modne», altså om de kan realiseres.
For en del typer prosjekter har det vært et stort gap mellom varslede kraftbehov – og faktisk behov – fordi prosjektene ikke blir realisert av ulike årsaker. Det gjelder for eksempel store prosjekter for hydrogenproduksjon. Men datasentre skiller seg ut, fordi de faktisk ender opp med å bygges og dermed trenger kraft, påpeker Isak Lekve.
«Systemet er rigget for å gi et oppblåst kraftbehov.»
— Marie Sneve Martinussen, leder i Rødt
– De har stort sett én utgift: Kjøling, og kulda i Norge er et konkurransefortrinn, sammen med brukbare strømpriser. De blir realisert og spiser opp kraftoverskuddet. Det er ingen kriterier her knyttet til kvalitative spørsmål, om dette er nyttig. Dagens tildelingsregime aksepterer modne prosjekter uavhengig av hva det er. Den gode nyheten er at vi kan beholde et greit kraftoverskudd om vi bare begynner å prioritere hva vi skal bruke krafta til, sier han.
Press på natur
Rødt-lederen sier et tilleggsproblem med systemet er at det fører til voldsomt press på utbygging av kraft.
– Datasentre og hydrogenfabrikker vil kreve økt kraft tilsvarende 70 prosent av dagens forbruk. Det er 14.000 vindturbiner. Systemet brukes som en brekkstang for nedbygging av norsk natur, sier hun.
Sofie Marhaug, Rødts energipolitiske talsperson, sier det er mulig å lage andre systemer for krafttildeling.
– I Plan- og bygningsloven har vi retningslinjer for å få lov til å bygge ut. Man kunne tenke seg det samme for Statnett. Rødt har også foreslått at alle prosjekter over 25 MW skal stortingsbehandles, sier hun.
– Hvordan vil dere få til det?
– Det handler om politisk vilje. Da utenlandske aktører kom og ville kjøpe norske fossefall i starten av 1900-tallet, vedtok Stortinget panikklovene, som seinere ble konsesjonsloven. Nå trenger vi at politikerne får litt panikk igjen.
