Håvard Skjærdal har delt denne artikkelen med deg.

Håvard Skjærdal har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVisum

Feil, UDI

Klassekampen skrev 25. august om saken til den tyrkiske menneskerettighetsaktivisten Enes Hocaoğulları. Enes var i Norge i april i forbindelse med en konferanse i regi av SAIH, og i løpet av besøket ble det gradvis klart at en retur til Tyrkia på daværende tidspunkt ville medføre betydelig risiko for urettmessig fengsling. Vi bisto derfor Enes med å søke forlengelse av besøksvisumet, slik at han kunne bli i Norge til situasjonen hadde roet seg. På tross av at SAIH stod som garantist for kostnadene knyttet til en slik forlengelse, fikk Enes avslag. Nå er han arrestert av Erdogans regime.

UDI svarer at det ikke finnes egne ordninger for visum for menneskerettighetsforsvarere. Det er en sannhet som må nyanseres.

Den 26. juni 2024 utga EU-kommisjonen en oppdatering av EUs Visa Code Handbook. Den reviderte håndboken gir viktig operativ veiledning for saksbehandlere som behandler søknader om korttidsvisum. Den inneholder også spesifikke retningslinjer utarbeidet for å imøtekomme menneskerettighetsforsvareres særskilte behov, deriblant hvordan økt fleksibilitet bør gis menneskerettighetsforsvarere som etterspør utvidelse av eksisterende visum ved nødstilfeller. Målet er å sikre at en menneskerettighetsforsvarer som opplever akutte trusler kan opprettholde sin sikkerhet gjennom midlertidig lovlig opphold i EU/Schengen.

«Konsekvensene av slike misforståelser kan bli fatale»

Både SAIH og en rekke andre sivilsamfunnsorganisasjoner har gjentatte ganger fått positive signaler og forsikringer fra justisdepartementet om at den oppdaterte håndboka også skal implementeres i Norge. Derfor er svaret Sæthre, fagansvarlig for visum i UDI, gir i mandagens avis ikke særlig tillitsvekkende. Det vitner om det norske menneskerettighetsorganisasjoner har fryktet, og Enes Hocaoğullar nå har erfart, at de nye retningslinjene er dårlig kjent blant dem som utøver norsk visumpraksis og at implementeringsarbeidet går sent. Det er svært problematisk, og det er først og fremst et politisk ansvar å sørge for at de nye retningslinjene implementeres snarest.

Like før sommeren sendte vi sammen med 9 andre organisasjoner – deriblant LO, Amnesty og Menneskerettighetsfondet – brev til justisdepartementet der vi bad om fortgang i implementeringen av EUs retningslinjer. Svaret har latt vente på seg. Som norskfinansierte sivilsamfunnsorganisasjoner med relevant kunnskap, erfaring og ekspertise – og med tett samarbeid med menneskerettighetsforkjempere i ulike kontekster – står vi klare til å bidra i dette arbeidet.

Mens vi venter på justisdepartementet og UDI kan vi bare håpe at ikke flere av våre venner som risikere livet i kampen for felles verdier som demokrati, menneskerettigheter og rettstat henvises til samme skjebne som Enes i møte med norsk treghet.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Atomvåpen

Utlån av paraplyer

Frankrikes atomvåpenprogram ble utviklet av Charles de Gaulle etter at han kom til makten i 1958. Hovedmålet var å frigjøre Frankrike fra avhengigheten av USA. Da dette var oppnådd, kunne han i 1967 trekke landet ut av Natos integrerte militære struktur og be amerikanerne forlate sine baser i Frankrike. De Gaulle visste at Frankrike aldri kunne måle seg med USA og Sovjetunionen, men landet skulle være sterkt nok til å avskrekke enhver potensiell angriper. Fra de Gaulle og frem til Macrons nylige uttalelser har den franske avskrekkingsdoktrinen utelukkende hatt som formål å forsvare det nasjonale kjerne­territoriet mot enhver aggressor. Denne doktrinen ble kommunisert tydelig og konsekvent gjennom flere tiår, noe som var avgjørende for dens troverdighet. En troverdig avskrekkingsdoktrine forutsetter ikke bare teknisk atomvåpenkapasitet, men også industriell styrke, konvensjonelle forsvarsstyrker og et aktivt diplomati.

Bistand

Bistand er ikke løsningen – men fortsatt nødvendig

Utviklingen i norsk bistandspolitikk er urovekkende. En stadig større andel av bistandsbudsjettet bindes opp i flyktningutgifter i Norge og støtte til Ukraina, mens bare 54 prosent går til de ­fattigste landene. I forslaget til revidert nasjonal­budsjett flyttes 655 millioner kroner fra bistandsbudsjettet til økte utgifter til ukrainske flyktninger i Norge. Det er et tydelig politisk signal om nedprioritering av de mest sårbare landene. Høyre og Frp har tatt til orde for betydelige kutt. Ambisjonen om global omfordeling er blitt svakere også på venstresida. De store spørsmålene om imperialisme, makt, avhengighet og ulik utvikling prioriteres ikke på venstresiden.

Kollektivtransport

Se til Sverige: Kutt kollek­tiv­pri­sene, Støre!

Mens norske kollektivpriser har steget år etter år, tar Sverige nå et kraftfullt grep i møte med energikrisen: De halverer prisen på månedskort for kollektivreisende. Det bør være en vekker for Norge. Når selv høyresiden i Sverige ser behovet for å gjøre kollektivtransport billigere, er det vanskelig å forstå hvorfor Jonas Gahr Støre og regjeringen fortsatt nøler. I årevis har kollektivprisene i Norge økt raskere enn lønningene for mange vanlige folk. Likevel har Sp gått sammen med Høyre og Frp for å gjøre bensin billigere. Samtidig har prisene på kollektivtransport, som mange med dårlig råd er helt avhengige av, økt langt mer enn bensinprisene. Det er en skjevhet som må rettes opp. Når drivstoffprisene nå er lavere enn på fem år, gir det ingen mening å bruke milliarder på å forlenge avgiftskuttet på drivstoff. De pengene bør heller brukes på billigere og bedre kollektivtransport, ladeinfrastruktur og tiltak som gjør det enklere å velge miljøvennlig.