Håvard Skjærdal har delt denne artikkelen med deg.

Håvard Skjærdal har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVisum

Feil, UDI

Klassekampen skrev 25. august om saken til den tyrkiske menneskerettighetsaktivisten Enes Hocaoğulları. Enes var i Norge i april i forbindelse med en konferanse i regi av SAIH, og i løpet av besøket ble det gradvis klart at en retur til Tyrkia på daværende tidspunkt ville medføre betydelig risiko for urettmessig fengsling. Vi bisto derfor Enes med å søke forlengelse av besøksvisumet, slik at han kunne bli i Norge til situasjonen hadde roet seg. På tross av at SAIH stod som garantist for kostnadene knyttet til en slik forlengelse, fikk Enes avslag. Nå er han arrestert av Erdogans regime.

UDI svarer at det ikke finnes egne ordninger for visum for menneskerettighetsforsvarere. Det er en sannhet som må nyanseres.

Den 26. juni 2024 utga EU-kommisjonen en oppdatering av EUs Visa Code Handbook. Den reviderte håndboken gir viktig operativ veiledning for saksbehandlere som behandler søknader om korttidsvisum. Den inneholder også spesifikke retningslinjer utarbeidet for å imøtekomme menneskerettighetsforsvareres særskilte behov, deriblant hvordan økt fleksibilitet bør gis menneskerettighetsforsvarere som etterspør utvidelse av eksisterende visum ved nødstilfeller. Målet er å sikre at en menneskerettighetsforsvarer som opplever akutte trusler kan opprettholde sin sikkerhet gjennom midlertidig lovlig opphold i EU/Schengen.

«Konsekvensene av slike misforståelser kan bli fatale»

Både SAIH og en rekke andre sivilsamfunnsorganisasjoner har gjentatte ganger fått positive signaler og forsikringer fra justisdepartementet om at den oppdaterte håndboka også skal implementeres i Norge. Derfor er svaret Sæthre, fagansvarlig for visum i UDI, gir i mandagens avis ikke særlig tillitsvekkende. Det vitner om det norske menneskerettighetsorganisasjoner har fryktet, og Enes Hocaoğullar nå har erfart, at de nye retningslinjene er dårlig kjent blant dem som utøver norsk visumpraksis og at implementeringsarbeidet går sent. Det er svært problematisk, og det er først og fremst et politisk ansvar å sørge for at de nye retningslinjene implementeres snarest.

Like før sommeren sendte vi sammen med 9 andre organisasjoner – deriblant LO, Amnesty og Menneskerettighetsfondet – brev til justisdepartementet der vi bad om fortgang i implementeringen av EUs retningslinjer. Svaret har latt vente på seg. Som norskfinansierte sivilsamfunnsorganisasjoner med relevant kunnskap, erfaring og ekspertise – og med tett samarbeid med menneskerettighetsforkjempere i ulike kontekster – står vi klare til å bidra i dette arbeidet.

Mens vi venter på justisdepartementet og UDI kan vi bare håpe at ikke flere av våre venner som risikere livet i kampen for felles verdier som demokrati, menneskerettigheter og rettstat henvises til samme skjebne som Enes i møte med norsk treghet.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Pedagogikk

Malkenes og de mørke kreftene

Formen på Malkenes sitt tilsvar den 14. oktober på mitt innlegg den 11. oktober illustrerer hovedpoenget i mine innvendinger: anekdoter og en autoritetsappell gjennom utstrakt sitering av teoretikere. I tilsvaret stiller han direkte spørsmål: «Vil dette fremme en saklig debatt?» «Ser Isaksen problemer ved kunnskapsregimets bruk av økonomifaget?» «Oppstår det Popper kaller dogmatisme hos de som ikke er i klasserommet?» De ser åpne ut, men fungerer lukkende. Svarene ligger allerede implisitt i formuleringen. Spørsmålene søker ikke viten, men bekreftelse – en retorisk gest som minner om trosartikler i en nyreligiøs tekstkultur.

Språk

«Røktende kvinne­hen­der»

I et ellers godt portrettintervju med filosof Einar Duenger Bøhn i Klassekampen 11. oktober lar jeg meg frustrere av en kort setning som har hengt seg fast i hodet mitt. Etter å ha fortalt at filosofen er skilt og har flyttet til et småbruk, skriver journalisten dette: «Og lite tyder på at husholdningen røktes av kvinnehender.» Så kommer «bevisføringen»: en beskrivelse av det jeg ser for meg som «kreativt rot», en inspirerende utplassering av bøker, musikkinstrumenter og annet som kan anspore til livsutfoldelse innenfor mange områder. Grunnen til min frustrasjon er dette: Hvorfor tyder denne «innredningen» på at det ikke er kvinnehender involvert? Hva er det kvinnehender ville gjort annerledes? Mener journalisten at en kvinnes hender ikke ville hvile før de hadde fjernet alle spor etter artefakter som har til hensikt å gjøre livet artig og meningsfylt? Jeg tror (håper?) at tankene bak ordlyden ikke stikker stort dypere enn at det er en artig formulering, men likevel: Kjønn har vel lite med toleransen for ryddighet å gjøre? .

Lederlønninger

Er det bare vanlige folk som skal vise moderasjon?

Hver gang lønnsforhandlingene nærmer seg, kommer det samme budskapet: Vi må vise moderasjon. Økonomien er presset. Vi må være konkurransedyktige. Det er de vanlige ansatte som må holde igjen – de som jobber i tekniske tjenester, i samferdsel, i helse og omsorg, i kommunene. De som får samfunnet til å gå rundt. Men dette kravet om moderasjon gjelder visst ikke alle. Når Helse Nord skal ansette, er det plutselig helt greit med millionlønninger og ekstra goder.