Håvard Skjærdal har delt denne artikkelen med deg.

Håvard Skjærdal har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattVisum

Feil, UDI

Klassekampen skrev 25. august om saken til den tyrkiske menneskerettighetsaktivisten Enes Hocaoğulları. Enes var i Norge i april i forbindelse med en konferanse i regi av SAIH, og i løpet av besøket ble det gradvis klart at en retur til Tyrkia på daværende tidspunkt ville medføre betydelig risiko for urettmessig fengsling. Vi bisto derfor Enes med å søke forlengelse av besøksvisumet, slik at han kunne bli i Norge til situasjonen hadde roet seg. På tross av at SAIH stod som garantist for kostnadene knyttet til en slik forlengelse, fikk Enes avslag. Nå er han arrestert av Erdogans regime.

UDI svarer at det ikke finnes egne ordninger for visum for menneskerettighetsforsvarere. Det er en sannhet som må nyanseres.

Den 26. juni 2024 utga EU-kommisjonen en oppdatering av EUs Visa Code Handbook. Den reviderte håndboken gir viktig operativ veiledning for saksbehandlere som behandler søknader om korttidsvisum. Den inneholder også spesifikke retningslinjer utarbeidet for å imøtekomme menneskerettighetsforsvareres særskilte behov, deriblant hvordan økt fleksibilitet bør gis menneskerettighetsforsvarere som etterspør utvidelse av eksisterende visum ved nødstilfeller. Målet er å sikre at en menneskerettighetsforsvarer som opplever akutte trusler kan opprettholde sin sikkerhet gjennom midlertidig lovlig opphold i EU/Schengen.

«Konsekvensene av slike misforståelser kan bli fatale»

Både SAIH og en rekke andre sivilsamfunnsorganisasjoner har gjentatte ganger fått positive signaler og forsikringer fra justisdepartementet om at den oppdaterte håndboka også skal implementeres i Norge. Derfor er svaret Sæthre, fagansvarlig for visum i UDI, gir i mandagens avis ikke særlig tillitsvekkende. Det vitner om det norske menneskerettighetsorganisasjoner har fryktet, og Enes Hocaoğullar nå har erfart, at de nye retningslinjene er dårlig kjent blant dem som utøver norsk visumpraksis og at implementeringsarbeidet går sent. Det er svært problematisk, og det er først og fremst et politisk ansvar å sørge for at de nye retningslinjene implementeres snarest.

Like før sommeren sendte vi sammen med 9 andre organisasjoner – deriblant LO, Amnesty og Menneskerettighetsfondet – brev til justisdepartementet der vi bad om fortgang i implementeringen av EUs retningslinjer. Svaret har latt vente på seg. Som norskfinansierte sivilsamfunnsorganisasjoner med relevant kunnskap, erfaring og ekspertise – og med tett samarbeid med menneskerettighetsforkjempere i ulike kontekster – står vi klare til å bidra i dette arbeidet.

Mens vi venter på justisdepartementet og UDI kan vi bare håpe at ikke flere av våre venner som risikere livet i kampen for felles verdier som demokrati, menneskerettigheter og rettstat henvises til samme skjebne som Enes i møte med norsk treghet.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Nato

Artikkel 5 og Grønland

Artikkel 5 i Nato-traktaten slår fast at eit væpna åtak på ein Nato-medlem skal sjåast som eit åtak på alle medlemer, og utløyse ei plikt for kvar av dei til å koma til assistanse. Artikkelen samsvarar med artikkel 51 i FN-charteret. Den seier at ein stat som er offer for eit væpna åtak har ein sjølvsagt rett til individuelt eller kollektivt sjølvforsvar, og kan be andre om hjelp. I Nato-samanheng tyder denne retten til sjølvforsvar ei plikt for medlemene til å yte gjensidig assistanse. Nato har det dei kallar ei 360 gradars haldning til kollektivt forsvar, som soleis skal verne mot alle trugsmål frå alle retningar. Artikkel 5 set ikkje vilkår om angriparen sine alliansetilhøve. Det er ikkje eit vilkår at angriparen er medlem i ein uvenleg allianse eller nøytral.

Biovåpen

Seymour Hershs glemte bragder

I Klassekampen 20. desember kommenterer Abirami Logendran «Cover-Up», den nye dokumentarfilmen på Netflix om den amerikanske stjernejournalisten Seymour Hersh. Filmen, som rekapitulerer en rekke viktige begivenheter i USAs nyere historie, illustrerer på fascinerende vis hvorfor Hersh har fått en nærmest legendarisk status som journalist. Han var den som avslørte My Lai-massakren og Abu Ghraib-skandalen, og han bidro i betydelig grad også ved avdekkingen av Watergate-skandalen. Det er imidlertid overraskende at både dokumentarfilmen og Klassekampens omtale av den utelater en annen av Hershs viktige journalistiske bragder – avsløringen av USAs meget omfattende program for utvikling av biologiske og kjemiske våpen, som helt frem til slutten av 1960-årene var hemmeligholdt. I 1968 utga Hersh boken «Chemical and Biological Warfare: America’s Hidden Arsenal». Her beskrev han USAs satsing på slike våpen helt siden andre verdenskrig og hvordan denne virksomheten hadde ekspandert intenst i løpet av 1960-årene med et forskningsprogram som omfattet så vel militære laboratorier som en lang rekke universiteter. Selv om flere journalister hadde skrevet om dette, var det sannsynligvis Hersh som fikk størst impakt.

Innvandring

Kontroll uten rettig­heter er ikke sosial­de­mo­krati

Vi har aldri sagt at Norge skal ha åpne grenser eller fri innvandring. Men når man heier på Danmarks statsminister, sender man et uklokt signal til innvandrerbefolkningen i Norge. Og forslag om institusjoner i tredjeland – kjent Frp-politikk – hører ikke hjemme i et sosialdemokratisk parti. Nettopp dette er grunnen til at vi skrev innlegget vårt 30. desember. Vi kjenner ikke igjen politikken vi selv har kjempet for i årsmøter og valgkamp i utspillet fra nestlederen før jul. Og til Eriksen og Bjørkholt (5. januar): Dere kan selvsagt støtte Tonje Brenna og fremme forslag i årsmøter.