KonsertOpera

Den stille havfruen

Tatjana Gürbacas «Rusalka» krever noe, kanskje for mye, av publikum.

STREKKER SEG: Rusalka vil opp og ut, og har stor tro på kjærligheten. Men er det lurt, da? Foto: Erik Berg/DNOBSTREKKER SEG: Rusalka vil opp og ut, og har stor tro på kjærligheten. Men er det lurt, da? Foto: Erik Berg/DNOB

Antonín Dvořák

Rusalka

Jaroslav Kvapil (libretto)

Sara Jakubiak (Rusalka), Dmytro Popov (Prinsen), Edward Gardner (dir.), Tatjana Gürbacka (regi)

Den Norske Opera & ­Ballett, 24. august

I 2027–2030 settes Richard Wagners «Nibelungens ring» opp i Oslo. Det hele kulminerer med at syklusen skal spilles konsentrert i løpet av en uke – og da vil rettes operaverdenens blikk mot Norge. I forrige uke annonserte Den Norske Opera & Ballett at tyske Tatjana Gürbaca blir regissør, og selvfølgelig kom annonseringen beleilig rett før premieren på hennes «Rusalka». Vel så mye som å se forestillingen i seg selv, er spørsmålet på manges lepper: Kan vi ut fra «Rusalka» gjette om Gürbaca er et godt valg for å regissere Ringen?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Samlealbum

Er det goth nok?

Ny, ambisiøs samleplate med «goth divas» er for mye og for lite på en gang.

Album

Hipt liv

Ata Kak tar med en singulær hiplife-klassiker til «Karpe World».

Essay

Skam deg, gutt

Barry Walters nye bok tar et nødvendig dypdykk i den skeive musikkhistorien.