KonsertOpera

Den stille havfruen

Tatjana Gürbacas «Rusalka» krever noe, kanskje for mye, av publikum.

STREKKER SEG: Rusalka vil opp og ut, og har stor tro på kjærligheten. Men er det lurt, da? Foto: Erik Berg/DNOBSTREKKER SEG: Rusalka vil opp og ut, og har stor tro på kjærligheten. Men er det lurt, da? Foto: Erik Berg/DNOB

Antonín Dvořák

Rusalka

Jaroslav Kvapil (libretto)

Sara Jakubiak (Rusalka), Dmytro Popov (Prinsen), Edward Gardner (dir.), Tatjana Gürbacka (regi)

Den Norske Opera & ­Ballett, 24. august

I 2027–2030 settes Richard Wagners «Nibelungens ring» opp i Oslo. Det hele kulminerer med at syklusen skal spilles konsentrert i løpet av en uke – og da vil rettes operaverdenens blikk mot Norge. I forrige uke annonserte Den Norske Opera & Ballett at tyske Tatjana Gürbaca blir regissør, og selvfølgelig kom annonseringen beleilig rett før premieren på hennes «Rusalka». Vel så mye som å se forestillingen i seg selv, er spørsmålet på manges lepper: Kan vi ut fra «Rusalka» gjette om Gürbaca er et godt valg for å regissere Ringen?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Album

Dundrer løs

Jo da, punkbølgen kom til Norge likevel.

Kommentar

Utypisk svensk

For første gang på gudene vet hvor lenge toppes de norske hitlistene av en sang som mer enn noe annet er vakker. Uld – eller ULD, som Une, Lucia og Dagny sikkert foretrekker at vi skriver bandnavnet – har med «Håper at du ser meg nå» plassert seg selv i det krysset (ved Ullevålsveien?) der sår lengsel møter ensomhet, kjærlighetssorg og hekt. Over Lucia Andreadatter Utnems piano og Dagny Braanen Lindgrens trekkspill lytter vokalist Une Lorentze Onarheim etter kjente skritt, og lar skjorta henge på stolen som du bare er ute litt. «Håper at du ser meg nå» hører hjemme i en eller annen sangbok, og er en sånn låt som foreldre på sikt kan ende opp med å synge for barna sine. Hvilket bringer oss over til Sverige. De svenske hitlistene er nemlig ganske annerledes enn de norske. I Spotifys hjemland pusher de nå grensene for hvor mye rart som skal få lov til å dominere Sverigetopplistan før den må legges død og begravet. Som vi har nevnt her i Musikkmagasinet tidligere, er den største utfordringen for en dynamisk svensk hitliste sovesangene til Humlan Djojj, en gullig humle skapt av Staffan Götestam, der sangene er sunget av dattera Josefine. Åpenbart har svenske foreldre sluttet å synge nattasanger til barna sine, og trykker play på Spotify istedenfor.

Album

Midt i krigens sorg

Stavanger symfoniorkester gir klang til krigsåret 1943.