Du kan bla til neste sideBla med piltastene
KonsertOpera

Den stille havfruen

Tatjana Gürbacas «Rusalka» krever noe, kanskje for mye, av publikum.

STREKKER SEG: Rusalka vil opp og ut, og har stor tro på kjærligheten. Men er det lurt, da? Foto: Erik Berg/DNOB

Antonín Dvořák

Rusalka

Jaroslav Kvapil (libretto)

Sara Jakubiak (Rusalka), Dmytro Popov (Prinsen), Edward Gardner (dir.), Tatjana Gürbacka (regi)

Den Norske Opera & ­Ballett, 24. august

I 2027–2030 settes Richard Wagners «Nibelungens ring» opp i Oslo. Det hele kulminerer med at syklusen skal spilles konsentrert i løpet av en uke – og da vil rettes operaverdenens blikk mot Norge. I forrige uke annonserte Den Norske Opera & Ballett at tyske Tatjana Gürbaca blir regissør, og selvfølgelig kom annonseringen beleilig rett før premieren på hennes «Rusalka». Vel så mye som å se forestillingen i seg selv, er spørsmålet på manges lepper: Kan vi ut fra «Rusalka» gjette om Gürbaca er et godt valg for å regissere Ringen?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen