DebattLitteratur i skolen

Fellesskolen er for alle

Jonas Bakken, Marte Blikstad-Balas, Tove Stjern Frønes, Lisbeth M. Breivik, Ingrid Evertsen, Joke Dewilde, Cecilie Weyergang, Kari Anne Rødnes, Katherina Dodou, Guro Stordrange, Åse Eikill Stave, Ida Lodding Gabrielsen (Skoleforskere ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO)

Grethe Fatima Syéds svar (Klassekampen 26. august) på vårt innlegg om litteratur i skolen (22. august) viser at debatten stikker dypere enn først antatt. Den handler tilsynelatende om en uenighet om skolens oppgave. Hun skriver at det «ser ut som om Bakken og co mener at det et menneske ikke opplever på skolen, kan det ikke møte noe annet sted». Det mener vi selvsagt ikke. Men Pisa og annen skoleforskning viser at elevenes hjemmebakgrunn har stor betydning for skoleresultater. Blant annet henger ungdoms leseferdigheter tett sammen med foreldres yrkesstatus og tilgangen på bøker hjemme.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Tøyen

Å stjele fra byungene

Det var Jan Erik Vold som stilte spørsmålet: «Vet Oslo byråd hva en spade er?» Året var 1988. Det borgerlige byrådet, ledet av Høyres Michael Tetzschner, ville legge ned skolehagene. Tomten skulle de selge unna. Det var i skolehage at Vold hadde lært «å sette slagstøvver’n på spa’bla’et og tråkke til.» Å legge ned skolehagene var, med Volds låt, «å stæla fra byunga». Nedleggelsen ville spare to millioner kroner i driftskostnad. Salgsinntekten skulle gi en pen éngangssum i en slunken bykasse. Slik gikk det ikke. Skolenehagene på Geitmyra ligger der stadig, til evig glede for byungene. Politikere som visste prisen på alt, men kjente verdien av ingenting, tapte. Nå står Oslo foran store nedskjæringer.

Christian Sørgjerd
Økologisk mat

Takk til Tore!

Jeg har nettopp lest Tore Stubberuds artikkel om Debio og økologisk landbruk, og jeg vil bare si takk til ham! Jeg er opptatt av økologisk landbruk, og mottar medlemsblad fra Økologisk Norge med reklame for fancy Oslo-restauranter, obskure oppskrifter og selvpromotering av diverse folk som vil selge deg noe, med mer, og har kjent på noe som jeg ikke har klart å sette ord på. Så leste jeg innlegget til Tore Stubberud i Klassekampen nå i dag, og tenkte «amen!» (slik er det).

Solrun Oust Ledsaak
Innvandringspolitikk

Asylmottak i utlandet? En elendig idé

Regjeringen åpner for samarbeid med EU om asylmottak og retursentre utenfor Europa, såkalt eksternalisering. Dette er først og fremst et rettslig spørsmål. Vi kjenner modellen fra Italia–Libya-samarbeidet, EUs avtaler med Tyrkia og Libya, Danmarks Rwanda-planer og Storbritannias Rwanda-ordning. Erfaringene er gjennomgående dårlige: menneskerettsbrudd, rettstomme rom og langvarige rettsprosesser. Essensen er enkel: En stat kan ikke eksportere sitt menneskerettsansvar. Etter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) artikkel 1 og praksis fra Strasbourg-domstolen oppstår ansvar når staten utøver effektiv kontroll, også utenfor eget territorium. I Hirsi Jamaa-saken ble Italia dømt for å ha sendt båtflyktninger til Libya. I M.S.S.-saken ble Belgia dømt for å sende en asylsøker til et Hellas med systemsvikt. Staten har plikt til å vite hva den sender folk til, og kan ikke gjemme seg bak andre staters mangler. Overført til Norge: Betaler vi for, inngår avtale om og styrer et mottak i tredjeland, er det fortsatt Norge som bærer ansvaret.

Jan Borgen