DebattLitteratur i skolen

Fellesskolen er for alle

Jonas Bakken, Marte Blikstad-Balas, Tove Stjern Frønes, Lisbeth M. Breivik, Ingrid Evertsen, Joke Dewilde, Cecilie Weyergang, Kari Anne Rødnes, Katherina Dodou, Guro Stordrange, Åse Eikill Stave, Ida Lodding Gabrielsen (Skoleforskere ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, UiO)

Grethe Fatima Syéds svar (Klassekampen 26. august) på vårt innlegg om litteratur i skolen (22. august) viser at debatten stikker dypere enn først antatt. Den handler tilsynelatende om en uenighet om skolens oppgave. Hun skriver at det «ser ut som om Bakken og co mener at det et menneske ikke opplever på skolen, kan det ikke møte noe annet sted». Det mener vi selvsagt ikke. Men Pisa og annen skoleforskning viser at elevenes hjemmebakgrunn har stor betydning for skoleresultater. Blant annet henger ungdoms leseferdigheter tett sammen med foreldres yrkesstatus og tilgangen på bøker hjemme.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Lønnsoppgjøret

Lærer om sommeren?

«Man skulle vært bjørn om vinteren og lærer om sommeren», hørte jeg da jeg vokste opp. Bildet folk får av læreryrket fra å være elever selv, er at lærere underviser etter timeplan og har mye fri. Hva lærere gjør utenfor klasserommet, vet folk lite om, og gjør at diskusjonene om læreres arbeidstidsavtale blir vanskelige å forstå. Den gjeldende arbeidstidsavtalen sier at lærernes samlede «arbeidsoppgaver skal utføres innenfor et årsverk på 1687,5 timer», i hovedsak fra første til siste skoledag. Det betyr at lærerne har samme årsverk som andre i ordinære fulle stillinger, bare fordelt annerledes. Mye av arbeidet må selvsagt gjøres på skolen når elevene er der, men prøver rettes og planer lages på kveldstid og i helger, samtaler med foresatte avholdes utenfor undervisningstid. Ikke minst har kravet til dokumentasjon økt i skolen som i resten av samfunnet.

Rønnaug Skorem
Statens pensjonsfond utland

Jo, Oljefondet er faktisk investert i atomvåpen

Den 24. april ble den årlige rapporten «Don’t bank on the bomb lansert». Vi kan i år igjen melde at det norske oljefondet fortsatt er investert i selskaper med tilknytning til produksjon av atomvåpen og sentrale komponenter til atomvåpen. Som Bharat Dynamics Limited. Selskapet har lenge vært tungt involvert i det indiske atomvåpenarsenalet og har produsert missiler designet for å levere indiske kjernefysiske stridshoder. Ved utgangen av 2025 hadde fondet nesten 160 millioner norske kroner investert i Bharat Dynamics Limited. Det er vanskelig å forstå hvorfor. Norge har ratifisert ikkespredningsavtalen, noe India ikke har.

Daniel Gudbrandsen- Farsjø og Kaja Yngsdal Hilleren
Russland

Gjenoppta minne­mar­ke­ringen

To artikler i siste dagers Klassekampen har manet til ettertanke. Birgit Brock-Utnes artikkel den 25. april om det gode naboskapet som eksisterte i nord før krigen og omtalen den 24. april av podkasten Debrief der Kai Eide mener at Europas ledere savner vilje til fred. Og jeg spør meg. Er det noe vi kunne gjøre for å signalisere den viljen til fred som Brock-Utne savner og Eide etterlyser hos våre politikere. Jeg har et forslag: Gjenoppta minnemarkeringen av de falne russiske (den gang sovjetiske) soldatene som falt under frigjøringen av Nord Norge! Det falt langt flere russiske soldater i 1945 enn summen av norske soldater som falt i 1940 og drepte norske jøder.

Tore Bjerkum