Et smutthull i loven

Ved å åpne for politisk reklame på sosiale medier har vi gitt pengesterke aktører stor innflytelse på norsk politikk.

Da to representanter for Facebook sommeren 2017 troppet opp på Stortinget for å tilby sine tjenester til norske partier, var interessen stor. Samtlige stortingspartier tok imot det amerikanske selskapet, som orienterte om hvordan norske politikere kan bruke Facebooks tjenester for å nå ut til velgerne. Selv om flere av partiene støttet det rådende forbudet mot politisk reklame på tv, var alle likevel villige til å benytte seg av et unntak i loven. Kringkastingsloven forbyr nemlig politisk reklame på fjernsyn, ja, til og med på «tekstfjernsyn», som det står i lovteksten. Forbudet omfatter likevel ikke de etter hvert svært mektige internasjonale tekselskapene, som Facebook, Instagram og Tiktok. På nett er det fritt fram for politiske budskap.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Et smutthull i loven

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Fokus

Små og mellomstore bedrifter rammes hardt av økende reguleringsiver.

At sjukehusa må låna av staten gir lite meining. Med mindre meininga er å utarma det offentlege helsevesenet.

Skal vi få opp valgdeltakelsen på østkanten i Oslo, må politikerne vise seg her også når det ikke er valgkamp.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Små og mellom­store bedrifter rammes hardt av økende regu­le­rings­iver.

At sjukehusa må låna av staten gir lite meining. Med mindre meininga er å utarma det offentlege helse­ve­senet.

Skal vi få opp valgdel­ta­kelsen på østkanten i Oslo, må poli­ti­kerne vise seg her også når det ikke er valgkamp.

Små og mellomstore bedrifter rammes hardt av økende reguleringsiver.

At sjukehusa må låna av staten gir lite meining. Med mindre meininga er å utarma det offentlege helsevesenet.

Skal vi få opp valgdeltakelsen på østkanten i Oslo, må politikerne vise seg her også når det ikke er valgkamp.