«Enten måtte jeg låne eller så måtte jeg selge meg ned i bedriften. Jeg har jo trua på framtida, så vi valgte å låne. Og da er det ikke bare å komme hjem til kjerringa og si at vi må låne 5 millioner for jeg skal betale formuesskatt.»
Overhalla Betong-gründer Arnt Ove Amdal gikk til banken og lånte millionene, forteller han i en kampanjefilm i regi av Fellesaksjonen der han går hardt ut mot formuesskatten.
Klassekampen har sett nærmere på tallene til betong-gründeren, som i 2022 betalte 440.500 kroner i formuesskatt.
– Du oppgir i filmen at du lånte fem millioner for å betale …
– Det var jo litt mye, avbryter Amdal, før han fortsetter:
– Jeg har ikke tatt ut noe siden 2019. Så jeg har brukt av firmaets midler til å betale skatten fra 2019, 2020 og 2021.
– Så du tok opp såpass mye fordi du skulle betale formuesskatt for flere år?
– Formuesskatten var en del av det.
– Men var det også til andre ting?
– Ja, og jeg har tatt ut mer enn til at jeg har råd til skatten, sier han til Klassekampen.
Pengegruppene bak
Formuesskatten er en av de store stridssakene i valgkampen, men kampen om formuesskatten har pågått i årevis. I 2021 skjedde det imidlertid noe.
Da ble den første av nå tre pengesterke grupper etablert, finansiert av noen av landets rikeste personer. Aksjon borgerlig valgseier, Aksjon for norsk eierskap og Fellesaksjonen sluser titalls millioner inn i reklame, påvirkningskampanjer og tilskudd til partiene på høyresida som har lovet kutt eller fjerning av formuesskatten.
Overhalla-selskapet er et av eksemplene disse gruppene har skjøvet fram i debatten.
Klassekampen har de siste dagene forsøkt å få kontaktpersonene i Fellesaksjonen i tale om Overhalla-eksempelet. De har ikke svart verken muntlig eller skriftlig.
Lånte fem-gangeren
Amdal har tatt ut lønn i egne selskaper og sier at den har blitt brukt til å dekke formuesskatten de siste årene. Klassekampen har sett på perioden 2020 til 2023.
På det laveste var Amdals formuesskatt på 140.663 kroner. I 2022 var den på sitt høyeste, med 440.504 kroner. I sum blir det drøyt 995.000 kroner.
Amdal understreker at hans poeng er at man ikke kan ta utbytte for å betale formuesskatt dersom det er for lite egenkapital i selskapet.
– Jeg sier også at jeg ikke har så mye formuesskatt, men etter hvert som du tjener penger, så blir det jo mer formuesskatt. Og det greier jeg i hvert fall ikke å betale med lønna, sier han.
Regnskapene fra Overhalla Betong og Overhalla Gruppen viser at Amdal i samme periode tok ut en samlet lønn på snaut tolv millioner kroner.
Når en legger til 2024-lønna fra Overhalla Betong, øker den totale lønnspakka for disse årene til 17,5 millioner kroner.
– Hva mener du med at du ikke kan betale formuesskatt med lønna?
– For øyeblikket går dette bra for meg personlig. Men jeg er mer opptatt av at dette slår hardt for mange andre, som igjen fører til mindre utvikling og investering i næringslivet. Resultatet av dette er mindre fart i vår bedrift.
Ba om krisepakker
I avisspaltene har Amdal gått til angrep mot regjeringens skattepolitikk. I Stjørdals-Nytt i september 2024 er han medforfatter på et debattinnlegg med tittelen: «Dagens skattepolitikk er skadelig distriktspolitikk».
I innlegget bes det om «en ny kurs for Norge, før det er for seint», og at det er «håpløst at pengene skal flyttes til Oslo istedenfor at de kan brukes til investeringer i Distrikts-Norge».
I Namdalsavisa noen måneder tidligere var Amdal bekymret for lav byggeaktivitet i Norge, og mente at regjeringen «kanskje kunne bidratt med noen krisepakker».
Offentlige registre viser samtidig at Amdals selskaper har kommet godt ut av ulike former for økonomisk støtte til næringslivet. Han eide 64 prosent av selskapet Overhalla Hus som i perioden 2020 til 2023 søkte om og mottok distriktsutviklingstilskudd og innovasjonstilskudd for snaut 2 millioner kroner.
«Jeg sier også at jeg ikke har så mye formuesskatt, men etter hvert som du tjener penger, så blir det jo mer formuesskatt.»
— Arnt Ove Amdal, gründer
Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, som innebærer lavere satser i distriktene, regnes som regional statsstøtte og registreres derfor i Støtteregisteret.
For perioden 2020 til 2023 står Amdals selskaper oppført med en samlet sum på 22 millioner kroner.
– Er ikke dette eksempler på statsstøtte som blir igjen i Distrikts-Norge, slik at næringsaktører som deg kan investere?
– Jo, det er jo det. Det er dyrere å drive i distriktene enn i sentrale strøk.
– Så de pengene flyttes hvert fall ikke til Oslo, de blir igjen i distriktene.
– Men det er klart at det kommer an på flere ting. Jeg er ikke noen skatteekspert, jeg snakker mer om det jeg føler. Det er det som styrer hva vi skal investere i.
– Litt psykisk
Amdals konsern har mye gjeld. Det året han tok opp lån, fordi det var for lite egenkapital i selskapene, hadde konsernet ni ganger så mye gjeld som egenkapital.
– Det er egentlig tre ting som har skjedd samtidig her: uro i verden, formuesskatt og at du har tatt grisemye risiko.
– Ja, det har jeg bestandig, i hele mitt liv. Det som skjedde på samme tid, var at også grunnrenteskatten på havbruk slo inn for fullt. Vi fikk en rekke avbestillinger av jobber, og der startet mitt engasjement i denne saken.
– Hvor mye handler om formuesskatt, og hvor mye handler om de andre tingene?
– Nei, nå vil jeg si at det handler veldig mye om at det er dårlig i byggebransjen, og det får vi føle på kroppen. Vi har sluppet permitteringer og sånt, for vi har vært dyktige til å snu oss mot andre markeder. Men jeg er veldig redd for at det ikke snur i byggebransjen, at vi ikke greier å henge med, så det er den største bekymringen min.
– Er da engasjementet ditt mot formuesskatten mest prinsipielt?
– Det er jo reelt, det er reelt at du kjenner på det. Jeg vil være på den trygge sida, så nå tør i hvert fall ikke jeg å investere. Det er jo litt psykisk, da. Det stimuleres ikke til drift og satsinger. Vi som er i byggebransjen kjenner veldig godt på det. Vi har aldri hatt en sånn nedtur som jeg har opplevd noen gang i byggebransjen, som vi har nå.
Utbyttet Overhalla betongbygg betalte ut i 2024, var på 35 millioner kroner. Det gikk til Overhalla Gruppen, og Amdal opplyser om at det har gått til å styrke morselskapet og å investere i andre selskaper.
