Roman

I sirkel

Datteren i Hanne Ørstaviks roman «Barnet mitt» får aldri noen egen stemme.

I egne tanker: Valve Janovs maleri Aknast läbi (Gjennom vinduet) fra 1959. Foto: Tartu Art Museum, Estland/UnsplashI egne tanker: Valve Janovs maleri Aknast läbi (Gjennom vinduet) fra 1959. Foto: Tartu Art Museum, Estland/Unsplash

Hanne ­Ørstavik

Barnet mitt

Forlaget Oktober 2025, 208 sider

Romanen «Barnet mitt» følger spor fra foregående bøker av Hanne Ørstavik. Den anonyme jeg-fortelleren befinner seg i Italia. Hun bearbeider hendelser kjent fra Ørstaviks tidligere utgivelser, for eksempel «ti amo» (2020) og «bli hos meg» (2023). Mannen hennes, L, døde for fire år siden. Et nytt forhold til en yngre mann, nå kalt «gutten», tok slutt for ett år siden. Idet «Barnet mitt» begynner, vender hun tilbake til leiligheten ved kysten der hun og gutten pleide å være. Hun vil skrive en ny roman, og den skal foregå på stedet hun forlot ett år tidligere. Hun ser for seg en sirkel i sanden, av og til en sirkel av ild. Romanen utgjør en ring, en tilbakevendende bevegelse på flere plan, geografisk og mentalt. Slik sett virker den mer statisk enn de to foregående romanene.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Intervju

I sin nye roman tar Vigdis Hjorth moralske dilemmaer inn på den brune puben. – Desto lenger samtalen varer, desto større blir behovet for en brun pub.

Nordisk råd

Danskenes nye litterære kanon er del av en for­svars­plan.

Kommentar

Hvorfor gidder Sophie Elise å bruke tida si på Jon Fosse-lesere?