Marie Sneve Martinussen presenterer viktige sider ved Rødt boligpolitikk i Klassekampen 22. august. Flott. Det som underkommuniseres, er at billigere boliger er det viktigste virkemiddelet for å redusere fattigdommen i Norge.
Allerede abonnent? Logg inn
Når Petter Eide skal forklare hvorfor han i år stemmer MDG i Klassekampen 22. august, går det helt i ball for mannen som har over 40 års medlemskap i SV. Se på dette. «Derfor må alle gode krefter på venstresiden samle seg om å stemme MDG over sperregrensa […] Jeg gir derfor et råd til velgere som tenker å stemme på Ap, SV eller Rødt: En stemme til MDG ved dette valget er den sikreste stemmen for å sikre Støre som statsminister.» Dette kan ikke bety annet enn at han vil gjøre det uttalt blokkuavhengige MDG til eneste parti på venstresida! Sånn vil det nødvendigvis bli, hvis alle gode krefter som tenker å stemme Ap, SV eller Rødt gir sin stemme til MDG. Alternativt har Eide funnet opp en trylleformel som gjør at akkurat mange nok og i nøyaktig de rette valgkretsene stemmer taktisk. Kanskje han har funnet svaret hos ChatGPT?.
Arild RønsenVestens manglende realpolitiske forsøk på å sette en stopper for lidelsene på Gaza har ført til at flere internasjonale muslimske organisasjoner har satt søkelys på islamofobi. De syv forfatterne bak kritikken av HL-senteret (i denne avisen 22. august) tar også utgangspunkt i en slik kobling. Omfanget av tragedien på Gaza ser de som et tegn på at muslimske liv ikke tas på fullt alvor. Palestinere drepes ikke fordi de er muslimer (eller fordi islamofobi eksisterer i Vesten), men den eksistensielle håpløsheten debattantene beskriver er likevel forståelig. Det er denne de tegner opp som bakgrunn for kritikken av HL-senterets manglende formidling av muslimske erfaringer etter 7. oktober. La det være sagt med en gang: Ja, HL-senteret har de to siste årene brukt mer arbeidsressurser på å dokumentere erfaringer blant jøder enn erfaringer blant muslimer.
Cora Alexa DøvingSindre Wiig Nordby sin sosiale medier-dokumentar bør starte en debatt om tek-gigantenes villedende talltrikseri og bevisste uthuling av begrepet «visning». Skal man tro skaperne, skal filmen ha blitt sett over to millioner ganger, om man legger sammen tallene man får fra Youtube, X og Facebook. Snart halvparten av alle nordmenn, om vi regner med at filmen først og fremst har holdt seg innenfor landegrensene. Men hva gjelder egentlig som en «visning» på disse plattformene? På X, der filmen har gjort det aller best, teller en visning allerede i det øyeblikket innholdet dukker opp i feeden din. Du trenger ikke engang å trykke play. Facebook er ikke stort bedre: en video blir registrert som sett dersom den spilles i minst tre sekunder, også om du aldri skrur på lyden, eller bare lar den rulle forbi mens du skroller. Youtube har tradisjonelt vært strengere, men også der er grensen lav.
Steinar Jung-Lian