Essay

Å tie er å være uærlig

Hvorfor trenger vi Frantz Fanon i dag? Tre nye biografier gir svar.

Ny tid: Slagordet på muren – «Dere var fortida, vi er framtida» – er fotografert under Algeriekrigen og signert Den nasjonale frigjøringsfronten og deres militære gren ALN. Foto: NTBNy tid: Slagordet på muren – «Dere var fortida, vi er framtida» – er fotografert under Algeriekrigen og signert Den nasjonale frigjøringsfronten og deres militære gren ALN. Foto: NTB

Da Sumaya Jirde Ali nylig blei kåret av Morgenbladet til en av våre ti fremste forfattere under 35 år, fortalte hun om hvor mye hun hadde lært om menneskeverd, solidaritet og kjærlighet ved å lese tenkere som Frantz Fanon. Det er ingen ufortjent hyllest – interessen for Fanon virker stigende, også hos nye generasjoner. Hvorfor er han fortsatt en viktig stemme i kampen mot rasisme og undertrykking, og hvorfor var hans hovedverk fra 1961 – «Jordens fordømte» – et opplagt valg da Klassekampen satte sammen venstresidas kanon i 2023?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Månadens poet

Ida Hove Solberg meiner poesien kan invitere til soli­da­ritet – og ber Klasse­kam­pen ta ein titt i spegelen.

Blad, blad, blad

Mellom fortid og fremtid – et jazz­tids­skrift.

Kommentar

La sjanger­ana­lyse og 100 meter hekk være for de få, men la skole­ele­vene få kjenne lesegleden.