Da Sumaya Jirde Ali nylig blei kåret av Morgenbladet til en av våre ti fremste forfattere under 35 år, fortalte hun om hvor mye hun hadde lært om menneskeverd, solidaritet og kjærlighet ved å lese tenkere som Frantz Fanon. Det er ingen ufortjent hyllest – interessen for Fanon virker stigende, også hos nye generasjoner. Hvorfor er han fortsatt en viktig stemme i kampen mot rasisme og undertrykking, og hvorfor var hans hovedverk fra 1961 – «Jordens fordømte» – et opplagt valg da Klassekampen satte sammen venstresidas kanon i 2023?
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn