Blad, blad, blad

Nå er det nå

Mellom fortid og fremtid – et jazztidsskrift.

I helga var jeg på konsert under Oslo Jazzfestival og tenkte på begrepet «nå». Jeg lukka øynene til Harald Lassens ‘Trist Arpeggio’, en låt fra hans nye album. Jeg kan ikke så mye om jazz, men det er en musikksjanger som er improvisatorisk av natur. Det handler om å være til stede i øyeblikket! Hva er egentlig nå? Og hva er forskjellen på nå og andre tider? Jeg sneik meg forbi Jazznytt-redaktørene Filip Roshauw og Audun Vinger og satt meg ned på en plass nærmere scenen. Hva betyr egentlig «nå» i jazzforstand, og i tidskriftssforstand? Nå sitter jeg her på konsert, tenkte jeg. I morgen sitter jeg ikke her, og i går satt jeg ikke her.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kommentar

Knapt noe land har flere menings­må­linger enn Norge.

La sjanger­ana­lyse og 100 meter hekk være for de få, men la skole­ele­vene få kjenne lesegleden.

Natio­nal­theatret er et sørgelig skue. Det haster med å starte reha­bi­li­te­ringen.