Hvordan ble mangfold et entydig estetisk ideal i kunst og litteratur? Utviklingen har foregått over flere tiår. Med nigerianeren Okwui Enwezor fikk den internasjonale kunstutstillingen documenta 11 sin første ikke-europeiske leder i 2002. Den toneangivende mønstringen av samtidskunst, arrangert i Tyskland hvert femte år siden 1950-tallet, ville gi global, post-kolonial kunst økt betydning. En rasende debatt oppstod tjue år seinere, da et indonesisk kunstnerkollektiv ledet documenta 15. De møtte anklager om antisemittisme. Hvordan navigere i et slikt skiftende landskap?
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
