Tidligere fiskeribyråkrat Johan Williams er i Klassekampen 14. august ikke fornøyd med fiskerireguleringen i Oslofjorden, men dessverre gjentar han feilen som enkelte i fiskerimiljøer gjør når de er uenig i noe: De gjengir fakta feilaktig og ignorerer det som ikke passer dem.
For det første er utsagnet hans om at «rekefiske, og alt annet fiske for den saks skyld, i Oslofjorden er besluttet stengt permanent de neste ti årene», bare vrøvl. Yrkesfiske og fritidsfiske er stengt i rundt 40 prosent av Oslofjorden og det er tillatt å fiske i de resterende 60 prosent.
Williams siterer også Havressursloven: «Formålet med lova er å sikre ei bærekraftig samfunnsøkonomiske lønsam forvaltning av dei viltlevande marine ressursane og det tilhøyrande genetiske materialet.» Han gjør deretter et poeng av at forvaltningen har «stoppet fiske på et helt annet grunnlag enn fiskeressursene». Dermed glemmer han at grunnen til fiskefredningen er at torsken er i ferd med å bli utryddet. Altså at de genetiske ressursene er i ferd med å forsvinne – men den delen av loven bryr han seg tydeligvis seg ikke om. Disse genene har trolig vært i Oslofjorden siden sist istid og skal nå reddes.
Fiskeriminister Marianne Næss Sivertsen har altså fulgt opp loven. Williams sier at det er mye fisk i nord og lite folk, og lite fisk i sør og mange folk. Ja! Ministeren har derfor også valgt å ta hensyn til de 500.000 som har fisket torsk rundt fjorden de siste femti årene fremfor 20 rekefiskere.
Mange fiskere hevder at fjorden ikke blir renere ved å redde torsken. Det stemmer, men det har heller aldri vært meningen. Målet er å redde torsken.
Innlegg som dette, Johan Williams, gjør at jeg er ekstra glad for at du ikke lenger har makt over våre fiskerier. Dine etterfølgere gjør heldigvis en mye bedre jobb for både fisk, befolkning og kommende generasjoner.
