Allerede abonnent? Logg inn
«Fiskerne har alltid vært svært omstillingsdyktige» sier fiskeriminister Marianne Næss Sivertsen som svar på at spørsmålet om kompensasjon er blitt reist i forbindelse med at rekefiske, og alt annet fiske for den saks skyld, i Oslofjorden er besluttet stengt permanent de neste ti årene. «Vi får eventuelt komme tilbake til dette på et senere tidspunkt,» sier hun. Det er diplomatspråk for «ikke faen om det blir ei krone å oppdrive her». Det er stor forskjell på å omstille seg og å bli omstilt. Rundt 1950 var vi 100.000 fiskere i Norge på det meste. Fremveksten av et nytt og annerledes samfunn bygd på prosessindustri og tjenesteyting gjorde det mer lukrativt å flytte til Drammen og gå inn i papir- og trevare fremfor å overta fars utrangerte skøyte. Så vi omstilte oss.
Johan WilliamsArbeiderpartiets finansminister sa nylig at Oljefondet ikke investerer i israelske folkerettsbrudd. Det er rett og slett ikke sant. Vi har vært med på folkerettsbrudd lenge før 2023. Nå, rett før valget, trekker man seg ut av noen få selskaper man aldri burde vært inne i. Oljefond-sjef Nicolai Tangen sier det er fordi «Israel er i krig». Med andre ord: Han tør ikke si at Israel begår forbrytelser mot menneskeheten. Finansministeren kaller det «ny informasjon». Men det er ikke nytt.
Qasim AliFjordsøksmålet handler om hvorvidt statens vedtak om å la selskapet Nordic Mining dumpe 170 millioner tonn gruveavfall i Førdefjorden er ugyldig. I går slo lagmannsretten fast at saksøkerne hadde rett. Saksøkerne, Natur og Ungdom og Naturvernforbundet mente at vedtakene strider med EØS-regler som sier at det må foreligge «overriding public interests» før man reduserer vannkvalitet. Staten har pekt på at Nordic Mining vil tjene penger, at det kanskje vil skapes noen jobber og at mineralene gruvene utvinner, er viktige. Saksøkerne mente at disse interessene ikke er «overriding». Staten vant i tingretten, men det har likevel vært noe krakilsk over statens strategi da miljøorganisasjonene anket saken til lagmannsretten. Staten forsøkte for eksempel å få saken avvist fordi de i mellomtiden hadde fattet et nytt vedtak om gruvedeponiet og mente at dersom miljøorganisasjonene mislikte dette vedtaket også, måtte de anlegge et helt nytt søksmål. Dette til tross for at det nye vedtaket ikke sa noe annet enn at staten var fornøyd med det første vedtaket. Lagmannsretten behandlet saken og begynte med å avfeie at privat profitt for et selskap kunne være «overriding public interests».
Marius Gulbranson