Truls Gulowsen har delt denne artikkelen med deg.

Truls Gulowsen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Arendalsuka bør droppe Equinor som sponsor

På mandag startet årets utgave av Arendalsuka, det nærmeste vi i Norge kommer en demokratifestival. Landets viktigste aktører fra øverste nivå i politikk, medier og sivilsamfunn møtes for å nettverke og diskutere samfunnsaktuelle saker. Equinor er blant aktørene som pryder arrangementet med sin logo som sponsor.

Arendalsuka startet etter at vi nettopp har hatt en av historiens verste hetebølger, med temperaturer over 30 grader i dagevis, nord for polarsirkelen. Over tusen mennesker har mistet livet i heten i Europa. Vi kjenner alle den dramatiske styrtflommen i Texas, hvor 120 døde. Millioner vil dø som følge av framtidige klimakonsekvenser. Klimakrisen er i full sving, og det er ikke lenger bare fattige i det globale sør som dør, nå er det våre naboer i nord. Temperaturøkningen vi nå ser akselerere, er en akutt trussel mot verdens matvareforsyning.

Ekstremværet skyldes brenning av fossile brennstoff. I 2024 kom 94 prosent av de globale CO₂-utslippene fra fossilt brennstoff og fossilindustrien. Vårt eget Equinor er å finne på listen over de 36 «fossile gigantene» som er ansvarlige for mer enn halvparten av verdens CO₂-utslipp. Equinor planlegger likevel storstilt utvidelse av ny oljeproduksjon, for eksempel det utskjelte Rosebank-feltet. Her har de attpåtil Ithaca Energy som partner, eid av det svartelistede israelske selskapet Delek Group.

Til tross for dette velger Arendals­uka igjen å inngå sponsoravtale med Equinor. Dette betyr at de godtar bindingene dette medfører, selv om de kanskje er uskrevne eller usagte.

«Equinors framstilling er ren desinformasjon»

FNs generalsekretær har oppfordret til å forby reklame for fossilindustrien. Dette forbudet innføres og debatteres allerede i flere land. I sommer ble det diskutert i det engelske parlamentet etter at over 110.000 engelskmenn hadde underskrevet et opprop for å forby fossilreklame og fossilsponsing. Equinor har de siste fem årene brukt 833 millioner kroner på sponsoravtaler, inkludert spill og «utdanningsprogrammer» for barn helt ned i seksårsalderen.

Gjennom sponsing av kultur, sport, utdanning og nå Norges største scene for samfunnsdebatt rett før valget, arbeider Equinor målrettet for å bevare sitt image som et ansvarsfullt selskap som gir «langsiktig verdiskapning i en lavkarbonframtid». De framstiller seg selv som et selskap som bringer energisikkerhet til Europa med fokus på levering av fornybar energi. I virkeligheten er andelen av fornybar energi i deres totale produksjon kun 0,15 prosent i 2023. De resterende 99,85 prosent er fossilt. Når de da framstiller seg som «en internasjonal pioner innen fornybar energi og lavkarbonløsninger» er ikke dette bare forskjønnende språk, men ren desinformasjon. Slikt bevisst arbeid for å påvirke og manipulere en befolkning kalles propaganda.

«Petroganda», en avart av propaganda, er «fossilindustriens bevisste manipulering av barn og voksnes følelser, tanker og kunnskap rundt energi, klima, klimakrisen og løsninger på den.» Petroganda handler like mye om den informasjonen som blir presentert, som den som holdes skjult. I en tid preget av konflikter og uro er fortellinger om fossil energisikkerhet og avhengighet av olje for å holde på arbeidsplasser og velferdsstaten lett å spre. Samtidig tones alvoret ved klima­krisen ned. Her i Norge kaster den sterke koblingen mellom politikken og oljebransjen en mørk skygge over demokratiet.

Uansett hvor mye eller lite direkte makt Equinor har over programmet for Arendalsuka, peker sponsoravtalen på en problematisk ytringskapital når Equinor kan bruke 833 millioner kroner på å påvirke offentligheten. For at Arendalsuka skal kunne ha integritet som politisk plattform og være en «demokratifestival» uten hermetegn, mener vi at sponsoravtalen med Equinor må avsluttes.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Internasjonal fotball

Israel og UEFA

Det er ingen grunn til å ty til menneskerettslige argumenter for å henvise Israel til den fotballkonfederasjonen de tilhører geografisk: AFC, den asiatiske fotball­konføderasjonen. Ikke engang frykten for å provosere Trump gjør seg gjeldende her. Tvert imot: Abrahams­avtalen, som ifølge Trump har skapt fred og ­fordragelighet i Midtøsten, har fjernet argumentet for at Israel som eneste asiatiske land får delta i europeisk fotball. UEFA trenger derfor hverken politisk betente beslutninger eller Gianni Infantinos betenkeligheter for å ta en beslutning om å la geografien telle i ­vurderingen av hvem som hører inn under UEFA. Dette vil være til fordel for alle parter. Israel vil få en lettere vei inn i fremtidige verdensmesterskap. Fotballen i Midtøsten vil bli mer potent. Europa slipper å krangle internt og sparer mange penger på sikkerhetstiltak. I tillegg kan det bli skikkelig ­derbystemning om Israel skulle trekke Syria eller Libanon i sin kvalifisering til asiamesterskap og verdensmesterskap. Med kartet i den ene hånden og Abrahamsavtalen i den andre, kan UEFA avslutte samarbeidet med israelsk fotball og ønske lykke til i AFC, uten en eneste henvisning til folkemord eller forakt for FN og internasjonale lover og regler.

Oppvekst

Barnets tre første leveår

Håper mange merket seg barnehagelærer Hans Flaatens artikkel 1. oktober. Han har arbeidet i barnehage i 40 år og deler sine erfaringer: «Jeg har aldri sett at de minste barna har hatt noen fordeler av å være i en barnehage, snarere tvert imot.» Jeg tenker med gru på de små som gråter når mor eller far leverer dem. De mister den basale tryggheten de trenger for å bli «gangs menneske». Hvorfor får flere unge psykiske problemer? Er det fordi de ble fratatt den tryggheten hos en forelder de hadde behov for som små? Vi ofrer de minste for økonomisk vekst. Men det straffer seg. Det må lønne seg å være hjemme med barna de tre første leveårene.

Folkeretten

En tid for mot

Israels fremferd i Gaza og på Vestbredden gjør at stadig flere land reagerer, både med fordømmelse, anerkjennelse av Palestina, og med løfter om boikott av Eurovision eller fotball-VM hvis Israel får delta. Regjeringen holder en lav profil, og vil ikke engang trekke Oljefondet ut av investeringer som bidrar til krig og okkupasjon i Palestina. Siden den andre verdenskrig har internasjonale spilleregler vært definert av vestlige demokratier, basert på overlegen økonomisk og militær makt. Etter som maktbalansen har dreid, ser vi også en rask bevegelse bort fra en rettsstyrt, multipolar verden, over til en ny virkelighet der alle de mektigste statene har varianter av autoritære styresett. Vår nye hverdag er en tyrannopolar verdensorden, der stadig flere land ignorerer folkeretten, fordi prisen for slik adferd har falt, og der de rettslojale statene står uten et tydelig, mektig og modig foregangsland. Regjeringen sier ­alenegang eller for sterke reaksjoner fra Norge kan gjøre det mer krevende å bidra positivt i Midtøsten. Men per i dag kommer ingen hjelpesendinger, medisiner, observatører, penger eller noe som helst inn i Gaza. Israel ignorerer alle krav fra verdenssamfunnet.