Truls Gulowsen har delt denne artikkelen med deg.

Truls Gulowsen har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattKlima

Arendalsuka bør droppe Equinor som sponsor

På mandag startet årets utgave av Arendalsuka, det nærmeste vi i Norge kommer en demokratifestival. Landets viktigste aktører fra øverste nivå i politikk, medier og sivilsamfunn møtes for å nettverke og diskutere samfunnsaktuelle saker. Equinor er blant aktørene som pryder arrangementet med sin logo som sponsor.

Arendalsuka startet etter at vi nettopp har hatt en av historiens verste hetebølger, med temperaturer over 30 grader i dagevis, nord for polarsirkelen. Over tusen mennesker har mistet livet i heten i Europa. Vi kjenner alle den dramatiske styrtflommen i Texas, hvor 120 døde. Millioner vil dø som følge av framtidige klimakonsekvenser. Klimakrisen er i full sving, og det er ikke lenger bare fattige i det globale sør som dør, nå er det våre naboer i nord. Temperaturøkningen vi nå ser akselerere, er en akutt trussel mot verdens matvareforsyning.

Ekstremværet skyldes brenning av fossile brennstoff. I 2024 kom 94 prosent av de globale CO₂-utslippene fra fossilt brennstoff og fossilindustrien. Vårt eget Equinor er å finne på listen over de 36 «fossile gigantene» som er ansvarlige for mer enn halvparten av verdens CO₂-utslipp. Equinor planlegger likevel storstilt utvidelse av ny oljeproduksjon, for eksempel det utskjelte Rosebank-feltet. Her har de attpåtil Ithaca Energy som partner, eid av det svartelistede israelske selskapet Delek Group.

Til tross for dette velger Arendals­uka igjen å inngå sponsoravtale med Equinor. Dette betyr at de godtar bindingene dette medfører, selv om de kanskje er uskrevne eller usagte.

«Equinors framstilling er ren desinformasjon»

FNs generalsekretær har oppfordret til å forby reklame for fossilindustrien. Dette forbudet innføres og debatteres allerede i flere land. I sommer ble det diskutert i det engelske parlamentet etter at over 110.000 engelskmenn hadde underskrevet et opprop for å forby fossilreklame og fossilsponsing. Equinor har de siste fem årene brukt 833 millioner kroner på sponsoravtaler, inkludert spill og «utdanningsprogrammer» for barn helt ned i seksårsalderen.

Gjennom sponsing av kultur, sport, utdanning og nå Norges største scene for samfunnsdebatt rett før valget, arbeider Equinor målrettet for å bevare sitt image som et ansvarsfullt selskap som gir «langsiktig verdiskapning i en lavkarbonframtid». De framstiller seg selv som et selskap som bringer energisikkerhet til Europa med fokus på levering av fornybar energi. I virkeligheten er andelen av fornybar energi i deres totale produksjon kun 0,15 prosent i 2023. De resterende 99,85 prosent er fossilt. Når de da framstiller seg som «en internasjonal pioner innen fornybar energi og lavkarbonløsninger» er ikke dette bare forskjønnende språk, men ren desinformasjon. Slikt bevisst arbeid for å påvirke og manipulere en befolkning kalles propaganda.

«Petroganda», en avart av propaganda, er «fossilindustriens bevisste manipulering av barn og voksnes følelser, tanker og kunnskap rundt energi, klima, klimakrisen og løsninger på den.» Petroganda handler like mye om den informasjonen som blir presentert, som den som holdes skjult. I en tid preget av konflikter og uro er fortellinger om fossil energisikkerhet og avhengighet av olje for å holde på arbeidsplasser og velferdsstaten lett å spre. Samtidig tones alvoret ved klima­krisen ned. Her i Norge kaster den sterke koblingen mellom politikken og oljebransjen en mørk skygge over demokratiet.

Uansett hvor mye eller lite direkte makt Equinor har over programmet for Arendalsuka, peker sponsoravtalen på en problematisk ytringskapital når Equinor kan bruke 833 millioner kroner på å påvirke offentligheten. For at Arendalsuka skal kunne ha integritet som politisk plattform og være en «demokratifestival» uten hermetegn, mener vi at sponsoravtalen med Equinor må avsluttes.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Sykefravær

Hvor ble det av tillits­re­formen?

Ifølge Hurdalsplattformen vil Arbeiderpartiet (Ap) innføre en tillitsreform. Reformen skal være et svar på styringsformen New Public Management, som har vist seg å svekke de ansattes handlingsrom. En tillitsreform synes imidlertid fjern i Ap-regjeringens pågående arbeid med å redusere sykefraværet i Norge. Ordningen med ulike takster for sykemelding viser det motsatte av tillit fra politikernes side. For hvis legen fortsatt skal bruke sin kunnskap og sitt skjønn; hvorfor får hen betalt ti ganger mer for ikke å sykemelde enn for å sykemelde fullt? Det er en fornærmelse mot fastlegene å premiere dem for å la være å sykemelde et menneske, sier pensjonert fastlege Svein Gisle Apeland i et intervju med NRK 19. juli. Statssekretær Ellen Rønning-Arnesen er i samme sak uenig i at dette er premiering. Legene skal honoreres bedre med de nye takstene for å bruke mer tid på hver pasient.

Stemmerett

Å delta og å bestemme er to forskjel­lige ting

Kommunestyrerepresentantene Ewelina Baj og Olav Fjeld Kraugerud fra Ås Venstre går kraftig ut mot Frps forslag om at kun norske statsborgere skal ha stemmerett ved kommune- og fylkestingsvalg. De hevder vi vil «stenge døren» til lokalsamfunnet. Det stemmer ikke. Vårt forslag stenger ingen ute fra noe som helst, det trekker et prinsipielt skille mellom to ulike ting. Å delta i samfunnet, som er og skal være åpent for alle, og å bestemme over det, som i de aller fleste av verdens demokratier først og fremst er forbeholdt landets egne borgere. Baj og Kraugerud skriver at tillit er et sentralt stikkord for at Norge er et så godt land å bo i. Det er Fremskrittspartiet helt enig i.

Botnfrådrag

Dei ansvarlege må stå fram!

I det rause jordbruksoppgjeret i år som gav «gjennomsnittsbonden» inntektsjamstilling, var forhandlingspartnarane så smålege at dei tok frå småbrukarane all støtte gjennom eit botnfrådrag på 11.000. Dei små, som berre ville ha fått 11.000 i støtte, skulle miste alt. Det var dette eg kalla bondekannibalisme – ein freistnad på å bruke landbruksoppgjeret til å la dei små kome på menyen til dei store. Det har alltid vore så taust om dette botnfrådraget. Eg oppfordra derfor både partane som forhandla det fram, og forskarane til å stå fram og forklare, forsvare eller fordømme. Ingen av partane har så langt stått fram, men to av dei fremste forskarane innan feltet har heldigvis gjort det. Den store nestoren Reidar Almaas og den nye talknusaren Klaus Mittenzwei har brukt kompetansen sin til å gje meg støtte: Botnfrådraget bør fjernast. Denne konklusjonen er det viktigaste og derfor oppfordrar eg på nytt partane om å stå fram.