Debatten rundt Øyafestivalen og moderselskapets Israel-forbindelser nådde sitt toppunkt i helgen.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Ikke før er et nettverk av ladestasjoner bygd ut i Finnmark, så forsvinner de fleste offentlige goder, blant dem momsfritak og statlige subsidier med å ha elbil. Da batteridrevne bilerkom, ble det fort et østlandsfenomen, i hvert fall ikke noe for Nord-Norge. Hurtig kom det ladestasjoner i sør. Bileierne slapp en rekke avgifter, kjørte omtrent gratis i bomringene og gratis på ferjer. Men der det kjøres lengst her til lands, i nord, gikk det tregere. Her er kanskje potensialet også høyest for å oppnå ønsket miljøeffekt av fossilfri ferdsel. Bare for et par-tre år siden var det teknisk umulig å kjøre elbil fra Alta til Nordkapp, om du da ikke kjente noen private du kunne lade hos. Nå er ladenettet nesten ferdig utbygd, og i august i år var 99 prosent av nybilene solgt i Finnmark elektriske. Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 8,3 prosent av bilparken i vårt nordligste fylke er elektrisk.
Ole Magnus RappOlsen var en lærer av den gamle sorten, alltid med strikka vest, skjorte og dressbukse. Under krigen ble han og familien evakuert fra Harstad. Dette traumet ble gjenfortalt til alle kull 13-åringer som trådde inn i hans klasserom på Blussuvoll ungdomsskole i Trondheim, fra 1960-tallet til midt på 1990-tallet. Han hadde disiplin i klasserommet, men med en lun og tørrvittig humor. Han var en god klasseforstander. Olsen var den typen lærer som stolt kunne proklamere at han bare hadde vært borte fra jobb i to dager, i løpet av førti år. Disse sykedagene kom attpåtil som følge av et kink i ryggen som var så ille at kona hadde sendt ham til legevakta.
Frida Holsten GullestadSparebank1 Nord-Norge, landsdelens største sparebank, skriver på sine nettsider at de er til «For deg, for meg, for alle oss.» Noen burde melde dem til Konkurransetilsynet for ulovlig markedsføring. Dyktige journalister i Dagens Næringsliv har avslørt at banken slett ikke er for alle. Er du en vanlig person som setter sparepengene dine på konto i Sparebank1 Nord-Norge, får du nå en avkastning på 2,35 prosent i året. Er du en av de cirka 60.000 voksne mennesker i Norge med verge, er bildet et helt annet. Her snakker vi folk som ikke er i stand til å ivareta egne økonomiske interesser, grunnet for eksempel utviklingshemming, psykiske lidelser, demens, alvorlige rusproblemer eller alvorlig sykdom eller skade. Personer i denne gruppa, under vergemål, har siden 2020 fått en rentesats hos Sparebank 1 Nord-Norge på 0,15 prosent. Det er ingenting! Ifølge Statsforvalteren i Finnmark har banken 166 millioner kroner fra folk med verge på denne rentesatsen.
Jo Røed Skårderud