Siden Donald Trumps tilbakekomst er verden i raskt tempo blitt mer egoistisk, dummere og farligere. Innvandrere – lovlige eller ulovlige – blir deportert, skeives rettigheter blir innskrenket og universiteter og forskningsinstitusjoner må frykte for sin eksistens om de ikke holder seg med Trumps verdensbilde. Et nylig eksempel på kampen mot vitenskapen er en rapport som kom i juli, bestilt av Chris Wright, sjefen for det amerikanske energidepartementet (DOE). Rapporten hevder å gi et kritisk blikk på hvordan drivhusgasser påvirker klimaet, men ingenting er lengre fra sannheten.
Vi vet at våre utslipp av CO₂ er årsaken til et stadig varmere og mer ekstremt klima, fordi det de siste 35 årene har blitt slått fast igjen og igjen, med stor sikkerhet, av FNs klimapanel, IPCC. Deres sjette og nyeste rapport hadde 234 forfattere, som på nesten 4000 sider sammenfatter rundt 14.000 studier. Hver påstand må være støttet av flere studier, og tusenvis av forskere sjekker rapportene for feil – en prosess som tar flere år. Fordi IPCC jobber såpass rigorøst, finnes det en nesten entydig vitenskapelig konsensus om klimaendringens årsaker.
Denne nitide tilnærmingen står i skarp kontrast til DOE-rapporten på 141 sider, som er skrevet på to måneder, uten ekstern evaluering, av bare fem forfattere. De er valgt av Wright fordi de er klimaskeptikere. Tidligere var deres klimanonsens forvist til blogger og sosiale medier, men under Trump har den altså blitt opphøyd til en offisiell rapport fra energidepartementet. Trist, for DOE har også finansiert mye banebrytende klimaforskning. Den nye rapporten er full av påstander som har blitt tilbakevist gang på gang, som blir støttet ved hjelp av kirsebærplukking på høyt nivå.
Teksten åpner med en gammel slager: CO₂ er ikke noe problem fordi det er næring til planter og visstnok bra for landbruket. Som om hetebølger og tørke ikke finnes. Jeg husker denne logiske kortslutningen fra en propagandavideo jeg så for 25 år siden, som var sponset av et oljeselskap. Ikke minst en animasjon der hele verden, inkludert Sahara, ble farget grønn på grunn av stigende CO₂-konsentrasjoner var ubetalelig morsom. Ja, planter bruker CO₂ for å vokse – det vet alle. Klimaforskere vet også at høyere CO₂-konsentrasjoner gjør at planter bruker vann mer effektivt, og dermed vokser bedre. Det er bygget inn i alle klimamodeller.
Men CO₂ er ikke det eneste planter trenger for å vokse. I tillegg til nok vann, lys og den rette temperaturen, trengs også næringsstoffer som fosfor og nitrogen. Om det ikke finnes nok av dette, fører høyere CO₂ til en langt mindre positiv effekt på plantevekst. Dette er tydelig forklart i – ja vel – den siste IPCC-rapporten.
Forfatterne vifter vekk dette og peker på satellittstudier som har vist en grønnere verden, et velkjent fenomen som forårsakes særlig av mer intensivt landbruk, skogplanting og gjengroing av landskapet. Forfatterne nevner også Arktis, men der skyldes forgrønningen nettopp klimaendringer som har gjort somrene lengre og varmere – ikke CO₂ som næringsstoff. I nord vil denne ekstra planteveksten for øvrig kunne nulles ut på grunn av tining av permafrosten og flere branner – noe som jeg sammen med titalls andre forskere publiserte om i Nature Climate Change tidligere i år. Kort sagt: Bildet er langt mer kompleks enn de fem klimaskeptikerne påstår.
«Jeg husker denne logiske kortslutningen fra en propagandavideo jeg så for 25 år siden»
Det er ikke nok plass i denne spalta til å ta for seg all svada i rapporten, men det er et tydelig mønster: Enkeltmålinger blir blåst opp og presentert som viktig bevis mot konsensus, vitenskapelige studier blir konsekvent feilsitert og forvrengt, og det refereres til og med til ikke-eksisterende studier. Dette vekker mistanken om at ChatGPT eller lignende er brukt for å gi rapporten kjøtt på beinet. Logisk, når fakta uansett ikke betyr noe.
Det jeg bekymrermeg for, er ikke at vitenskapelig konsensus om klimaendringer vil bli forskjøvet, men de politiske effekter av rapporter. Tiår med klimaforskning skyves til side for å selge verden en løgn om at det å brenne fossile drivstoffer ikke fører til farlig klimaendring. Med bare ett mål for øye: Å selge mer amerikansk olje og gass.
Det er allerede i gang. Da Ursula von der Leyen var i Skottland for å skrive under sin tollavtale, lovet hun også å bruke 750 milliarder dollar i løpet av de neste tre årene på import av amerikansk energi, som olje og naturgass. Det er omtrent fire ganger dagens nivå, og fullstendig urealistisk, men meningen er åpenbart å fortrenge fornybar energi.
Drill, baby, drill, som Frps statsministerkandidat Sylvi Listhaug ropte på partiets landsmøte i fjor. Frps programpunkt om klima åpner for øvrig med en påstand om at vi trenger «bredere forskning og åpen, kritisk debatt rundt årsaken til, og omfanget av, klimaendringer». Akkurat det samme som Wright skrev i forordet til DOE-rapporten.
Nå som EU stikker av, er det enda viktigere at Norge i høst får en grønn regjering som tør å stå opp mot mobberne i Det hvite hus. Fra høyre kan vi ikke forvente noe, særlig ikke om Frp blir størst og Venstre, som vanlig, bøyer seg. Ap og Sp har allerede gitt oljeindustrien nok penger. Motvekten vil og må komme fra SV, Rødt og MDG. Alle disse partiene må bli størst mulig for å kjempe for en grønnere, mer rettferdig og bedre framtid for oss alle sammen – fordi resten stadig løper fra sitt ansvar.
Oversatt av Carline Tromp
