- I januar 2022, da omikronvarianten av covid-19 herjet, overvar forfatter og journalist Øyvind Strømmen en koronademonstrasjon på Torgallmenningen i Bergen.
En deltaker dyttet en løpeseddel inn i hånda hans, med en QR-kode til en gruppe på meldingstjenesten Telegram. Da Strømmen trykket seg inn på gruppa, formelig fosset det ut antisemittisme.
For noen vil alliansen mellom ytre høyre, alternativmiljøer og vaksineskeptikere framstå pussig. Strømmen lot seg derimot ikke overraske. Han hadde fulgt høyreekstreme miljøer i en årrekke, og undret seg over om han så et nytt utviklingstrekk på ytre høyre.
Han dro til Europa for å finne svar. Resultatet ble boka «Hat – fortellinger om ytre høyre», som ble lansert denne uka.
Normalisering og fiendebilder
– Ytre høyre har i dag mange ansikter. Boka er et forsøk på å synliggjøre hvordan ytre høyre-ideologi ser ut i dagens Europa, sier Strømmen når vi møter ham utenfor HF-biblioteket på Nygårdshøyden i Bergen.
I boka skildrer forfatteren høyreekstreme miljøer i Flandern, Lisboa og Berlin, og identifiserer fire hovedtendenser:
- Høyreradikalt tankegods normaliseres i politikken, og skillet mellom høyreradikal og tradisjonell konservativ ideologi viskes ut.
- Ytre høyre importerer retorikk fra amerikansk kulturkrig.
- Ytre høyre danner allianser med grupper som ikke tradisjonelt er høyreradikale, slik som under den nevnte covid-19-demonstrasjonen.
- Fortellinger om Vestens endelikt vinner terreng – for eksempel konspirasjonsteorier som «Den store utskiftningen», som går ut på at europeere vil koloniseres og erstattes av en ikke-vestlig befolkning, hovedsakelig muslimer.
I arbeidet så han også at flere europeiske gjerningsmenn hadde oppgitt norske høyreekstreme som inspirasjonskilder.
Et eksempel var den høyreekstreme terroristen Juraj Krajčík som skjøt og drepte to skeive personer i Bratislava i Slovakia, i 2022. Krajčík hadde omtalt 22. juli-terroristen Anders Behring Breivik som «helt og rollemodell» på Twitter-kontoen sin.
Remigrasjonsbegrepet
Strømmen ser også de samme tendensene i Norge. Et nærliggende eksempel er konferansen Remig 2025, som det høyreradikale partiet Norgesdemokratene arrangerer i Oslo neste helg.
Konferansen tar for seg ideen om remigrasjon, en høyreradikal idé som skisserer løsningen på befolkningsutskiftning: tvungen retur og utvisning av illegale og kriminelle innvandrere.
Men også innvandrere med oppholdstillatelse eller statsborgerskap, som ikke tilpasser seg det norske samfunnet, skal oppfordres til frivillig retur, ifølge partiets hjemmeside.
Hovedgjesten under konferansen er ingen ringere enn den franske statsviteren, forfatteren og ytre høyre-aktivisten Renaud Camus, som er kjent for å popularisere nettopp ideen om «den store utskiftningen».
Strømmen mener man må være tydelig på hva remigrasjonsbegrepet, slik det brukes i egentlige høyreradikale og høyreekstreme kretser, innebærer.
– Det er etnisk rensing. De vil kaste folk ut av landet, basert på opphavet deres, og sågar opphavet til foreldre eller besteforeldre.
Målet er et mer stabilt og harmonisk samfunn, der landets tradisjonelle verdier og kultur skal gjenopprettes. Det hele framstilles som et eksistensielt valg – å stramme kraftig inn på innvandring, eller akseptere at befolkningen skiftes ut.
Utnytter misnøye
Strømmen mener Remig-konferansen illustrerer hvordan partier på ytre høyre fløy vet å lukte seg fram til hvor misnøyen i befolkningen sitter – og at fiendebildene er fleksible.
«Vi kan ikke overlate til det liberale demokratiets fiender å drømme om en bedre framtid.»
— Øvyind Strømmen, forfatter
Det som i dag er muslimfiendtlighet kan i morgen rette seg mot en annen gruppe, forklarer han.
Samtidig mener han situasjonen i Norge skiller seg fra den i for eksempel Tyskland, der det høyreradikale Alternativ for Tyskland (AfD) nå er det nest største partiet i Riksdagen. Vårt stuereine, høyrepopulistiske parti Fremskrittspartiet har nemlig klart å demme opp for veksten til mer høyreradikale partier, hevder han.
– Frp har klart å fange opp en del av den folkelige misnøyen, særlig på innvandringsfeltet. Det er en viktig grunn til at vi mangler et høyreradikalt parti i Norge med skikkelig oppslutning. Norgesdemokratene er fortsatt et ganske marginalt parti.
Samtidig ser han at Frps store oppslutning har ført til at også Høyre har måttet skru til innvandringsretorikken for å posisjonere seg. Vinduet for hva som er greit å si og mene flytter seg. Det gir høyreradikale budskap mer spillerom.
Som eksempel trekker han fram normaliseringen av begrepet snikislamisering, i sin tid innført av Siv Jensen. Også bruken av begrepet «woke» er betegnende. Det brukes av ytre høyre for å diskreditere meningsmotstandere som sensitive, irrasjonelle og overdrevent politisk korrekte:
– Det stammer fra amerikansk kulturkrig, men er nå akseptert i mainstreamdiskursen.
Demokrati under press
Strømmen er bekymret for det han mener er en ny bølge av høyreradikalisme i Europa. Når politikere som forfekter høyreradikale ideer vinner makt og oppslutning, vil de illiberale ideene som er innbakt i ideologien tre fram i dagen, tror han.
Han peker på at domstolene og medienes uavhengighet allerede er svekket i land som Polen og Ungarn. Det samme er beskyttelsen av minoriteter – alle tre pilarer i et liberalt demokrati.
– Det liberale demokratiet er under press. Ser man på Europa som helhet, finner man eksempler på land der demokratiet er svekket, sier Strømmen.
– Det er et dystert bilde som tegnes her. Hva kan vi gjøre for å demme opp for at ytre høyre vinner politisk terreng?
– Det er jo milliardspørsmålet. Vi kan ikke simpelthen overlate til det liberale demokratiets fiender å drømme om en bedre framtid.
Vi må konfrontere ideen om en slags uforanderlig identitet som trues av endringer, mener Strømmen. Og, vel så viktig, må vi diskutere hvordan man legger til rette for tilhørighet til samfunnet i omskiftelig verden.
– Kort fortalt må vi skape håp og framtidstro.
