Har noen skandinavisk forfatter skrevet like godt om ensomme barn som Torborg Nedreaas? Jo, en og annen finnes det: som Harry Martinson, som i «Neslene blomstrer» (1935) tegner et uforglemmelig portrett av den foreldreløse Martin som sendes fra den ene pleiefamilien til den andre og tar imot det han måtte få. Noen ganger litt medlidenhet, andre ganger kulde og vold.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
