Essay

Ein svimmel dans

Hedda Robertsens fragmentariske essays om dans og skrift er for springande.

Merete Røsvik

Hedda ­Robertsen

Purgatorium. En dansende tanke

Cappelen Damm 2025, 160 sider

Hedda Robertsen strittar imot det flinke i skrivinga, slår ho fast i det siste av tre essay i samlinga «Purgatorium»: «jeg vil ikke bevise, jeg vil ikke argumentere». Derimot vil ho vise at det emosjonelle og intellektuelle ikkje er motsetnadar, at kroppslege erfaringar formar tanken, at «alt er dans!» Det er synspunkt eg sympatiserer med, og undertittelen «En dansende tanke» er eit nydeleg uttrykk for essayet som litterær form. Likevel melder det seg fleire spørsmål under lesinga. For kva er eigentleg «flinkt»? Blir det ikkje for enkelt å definere seg vekk frå krav om samanheng og utdjuping?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Kommentar

Kriti­kerens valg står mellom å slipe sverdet eller å skjerpe blikket.

Nordisk råd

Hva er det ved Monika Fagerholms nye bok som fyller leserne med glede?

Intervju

Etter sitt dypdykk i arkivene for å finne sannheten om farmoren, har Lea Ypi en advarsel til de som graver i Epstein-filene.