Essay

Ein svimmel dans

Hedda Robertsens fragmentariske essays om dans og skrift er for springande.

Merete Røsvik

Hedda ­Robertsen

Purgatorium. En dansende tanke

Cappelen Damm 2025, 160 sider

Hedda Robertsen strittar imot det flinke i skrivinga, slår ho fast i det siste av tre essay i samlinga «Purgatorium»: «jeg vil ikke bevise, jeg vil ikke argumentere». Derimot vil ho vise at det emosjonelle og intellektuelle ikkje er motsetnadar, at kroppslege erfaringar formar tanken, at «alt er dans!» Det er synspunkt eg sympatiserer med, og undertittelen «En dansende tanke» er eit nydeleg uttrykk for essayet som litterær form. Likevel melder det seg fleire spørsmål under lesinga. For kva er eigentleg «flinkt»? Blir det ikkje for enkelt å definere seg vekk frå krav om samanheng og utdjuping?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Bokmagasinet

Kommentar

Sosia­lis­tenes guide gir bedre lesevei­ledning enn Marilynne Robinson.

Nordisk råd

Høyre­in­tel­lek­tu­elle i Danmark leter med lys og lykte etter høyre­dik­tere – men uten å ha lesebril­lene på.

Intervju

Bjarne Melgaard tenkte han egentlig hadde skrevet en hevnroman. Men den største hevnen er å skape, sier han.