Stadig flere nordmenn – faktisk så mange som én million mennesker – leier i dag bolig.
Leietakernes rettigheter har likevel ikke blitt styrket i nevneverdig grad siden husleieloven kom for 25 år siden.
Det vil Arbeiderpartiet gjøre noe med.
Mandag ettermiddag lanserte de seks tiltak for å styrke husleieloven dersom de vinner valget. Med det skal de sørge for at leiemarkedet skal være trygt og forutsigbart.
– Vi vet at boligmarkedet er ganske usikkert, slik det er i dag. Vi er mange som har opplevd useriøse huseiere og utleieboliger i dårlig stand, sier Agnes Viljugrein.
Hun er Arbeiderpartiets boligpolitiske talsperson og fjerdekandidat for Oslo Ap. Viljugrein vet hva hun snakker om: Hun er selv leietaker, og er overbevist om at det løpske boligmarkedet må tøyles med regulerende politikk.
Forbrukervennlig
Ifølge tiltakene som nå er lansert, vil Arbeiderpartiet:
- Innføre minstekrav til boligens kvalitet.
- Innføre et forbud mot «som den er»-klausuler i leiekontrakter.
- Forlenge reklamasjonsfristen for å klage på feil og mangler.
- Øke minstetida for leiekontrakter fra tre til fem år, samtidig som det ikke skal være mulig å avtale bindingstid.
Tiltakene følger hovedsakelig opp anbefalinger fra husleielovutvalget, som kom i fjor høst. Utvalget ønsker å gjøre husleieloven til en ordentlig forbrukerlov, der leietakeren står i fokus.
– I dag har utleier altfor stor mulighet til å unndra seg vedlikeholdsansvar ved å vise til at boligen er leid ut «som den er». Ryker kjøleskapet eller vaskemaskinen, kan det koste leietakeren dyrt i dag, sier Viljugrein.
Med Aps forslag må utleier ta mer ansvar, slår hun fast.
– Leieprisene har skutt i været de siste årene. En ny husleielov vil vel ikke bøte på dette?
– Vel, det å styrke leietakernes rettigheter er bare ett av mange tiltak som er nødvendig for å få orden på boligpolitikken. Vi trenger flere studentboliger, flere boliger for bostedsløse, og ikke minst: sørge for at folk har råd til å leie sin egen bolig, sier Viljugrein
Ap-politikeren legger til at disse forslagene bare er begynnelsen.
Færre utleieboliger
Samtidig som stadig flere blir leietakere, viser tall fra Finn.no i juli at antall utleieboliger i markedet synker.
Viljugrein mener høye renter fører til at færre leier ut, enten fordi de går over til korttidsleie, eller unnlater å investere i utleieboliger.
– Loven må ta innover seg dette. Det skal være forutsigbart å leie ut, sier hun.
Ap går derfor inn for å videreføre dagens regler om at utleier kan indeksregulere leieprisen hvert år, og markedsregulere prisen hvert tredje år.
«Ryker kjøleskapet eller vaskemaskinen, kan det koste leietakeren dyrt i dag.»
— Agnes Viljugrein, Aps boligpolitiske talsperson
I dagens lov heter det at utleier hvert tredje år kan justere leieprisen til «gjengs leie» – et bransjeuttrykk som betegner et gjennomsnitt av leieprisen på tilsvarende boliger i et område.
Nesten bra nok
Hos Leieboerforeningen faller de fleste av forslagene i god jord.
Særlig mener daglig leder Anne-Rita Andal at forslaget om å utvide tidsbestemte leiekontrakter fra tre til fem år, er godt. Videre er hun fornøyd med at bindingstida forsvinner.
Likevel er hun er kritisk til at Ap vil la utleier oppjustere husleia til markedspris hvert tredje år.
– Det er en kjensgjerning at markedspris ligger høyere enn såkalt gjengs leie. Det er et utrolig dårlig forslag, sier Andal.
Det er ikke Viljugrein umiddelbart enig i.
– Husleielovutvalget anbefalte markedsleie fordi gjengs leie i praksis ikke følges, parerer hun.
– Markedsprisen er et godt mål fordi den danner utgangspunkt for statistikk om leieprisene over tid.
Ekskluderer sokkelleiere
Andal reagerer også på at kravet om minstetid ikke gjelder sokkelleiligheter der utleieren selv bor i overetasjen. Her kan man avtale leieforhold med varighet på ett år av gangen.
Hele 30 prosent av landets leietakere bor i slike leiligheter, forklarer Andal, inkludert mange barnefamilier.
– Ettårige kontrakter gjør leietakeren medgjørlig. Man tar ikke opp mangler ved boligen når man risikerer å miste kontrakten det neste året, sier hun.
Hun understreker likevel at helhetsinntrykket er positivt, og legger til:
– For leieboere som ønsker seg ny husleielov, er det åpenbart at svaret finnes på venstresida.
